I utgangspunktet har Kjettingmannens gruppe mottatt ordinær finansiering over HV-budsjettet og over Tronds inntil 1994 hemmelige budsjett. Enkelte aktiviteter vil la seg finansiere over Stay Behind-budsjettet. I tillegg er det all grunn til å tro at det er blitt operert med særskilt finansiering av særskilt ømtålige partioppdrag etc, f.eks. gjennom kontrakter med Forsvaret eller andre offentlige organer utenom anbud, med saftige tilleggsregninger etc. I prinsippet er det alltid mulig når det sitter folk fra Ap-nettverket på begge sider av bordet!

For Kjettingmannen ser vi følgende muligheter¹:

• Helge O. Spilhaug eide en stor bygård med adresse Hasleveien. Her kan det ha vært operert med gunstige utleiekontrakter – den ene eller den annen vei.
• I mai 1977 opprettet Helge O. Spilhaug firmaet «Kjettingkonsulenten A/S». Samme år ble Gudmund Harlem, far til statsminister Brundtland, oppnevnt som styreformann for Arbeidstilsynet. Konsulentfirmaet hadde ved etableringen av firmaet allerede nok å gjøre: Det hadde fått oppdrag fra Arbeidstilsynet om «en landsomfattende opplæring av kontrollører av laste- og losseredskaper»² – firmaet som var etablert for å drive kriminell etterretning og overvåking etter oppdrag fra Ap, Trond & Co.!
• I 1980 kjøpte Kjettingfabrikken en eiendom på Finnsnes i Lenvik, Troms, som «prøvestasjon». I dette området ga Distriktenes Utbyggingsfond fete investeringstilskudd. Der var de tidligere Ap-statsrådene Leif Aune og Ingvald Ulveseth henholdsvis adm. dir. og styreformann. Investeringen omfattet også en stålhall som ikke kunne brukes og ble leid ut. Ble det gitt tilskudd til kjøpet av den også?³ Hadde han leieboere f eks. med tilknytning til E-tjenesten som deltok i kryss-subsidieringen den ene eller andre veien? Er eiendommen solgt, og hva skjedde i tilfelle da?
• Det skulle ikke forundre oss om Kjettingfabrikken gjennom årene har hatt betydelige leveranser til Forsvaret, selv om det ikke er nevnt noe om det i jubileumsboken.
• Ca. 1990, i forbindelse med Spilhaugs pensjonering fra Kjettingfabrikken A/S, gikk eiendommen Gnr 83 Bnr 62 over fra å være grunnbokført på Spilhaug til Oslo Kommune 10⁴. Vi kjenner ikke til om det har vært eiere i mellomtiden. Skattetakst var ca 9,4 mill, dvs. at eiendommen må ha vært verd 2-3 titalls millioner. Fra 1990 til 1991 gikk Spilhaugs formue ned fra 8,6 mill til null⁵, dvs. at han enten må ha gitt bort enorme midler eller investert meget kraftig med lånefinansiering nok til å nulle ut hele formuen. I disse årene har det i alle fall vært betydelige pengetransaksjoner med offentlig myndighet involvert. Disse transaksjonene må granskes grundig.