Kalergis fredsplan fra 1925 gikk ut på å samle all verdens land under en verdensregjering. Han henviser til en elite, som i hemmelighet har trukket i trådene og styrt folkenes skjebne. Vi fant klare spor etter deres virke i historien. Det ble avdekket et mønster i hvordan folkene avles og høstes. Både som kanonføde, men også til å pløye opp nytt land.
Hvite europeere har vært svært nyttige for elitens arbeid med å skape organiserte og beskattbare samfunn over hele verden. For ikke å forstyrre planen deres må europeerne nå strupes og gjerne forsvinne som rase.
Våre entreprenører og finansfolk holdes i ave med gode kontrakter. I stedet for å lage bråk, bygger de infrastrukturen, som trengs i den nye verdensstat. Araberne bombes ut av hjemmene sine og lokkes hit med gull og grønne skoger. Det er det vi opplever nå.
Vi ser kanskje ikke eliten, men vi ser at det norske Storting bare har plass til folk som bekjenner sin loyalitet til den. Vi ser media og skole prege oss med samme bilde av verden. Deres bilde. Vi ser de samme nikkedukker i alle Europas land. Vi ser alle verdens land slutte opp om agendaen i FN. Vi ser priser og medaljer deles ut til elitens lakajer. Jakke og slips. Ensfarget, med prikker eller striper.
Spørsmålet er så om tiden begynner å bli moden for verdens folk til å gjennomskue denne verdens arkitekter. I stedet for å la dem splitte og herske over oss kunne vi bestemme oss for å takke nei til de gulrøtter vi har latt oss forføre av så lenge.
Kalergi og hans kumpanjonger har troen på en fred. Deres fred.
Er det mulig for oss andre å finne sammen, alle MENNESKER, og bestemme oss for å gi avkall på egoismen til fordel for et fredelig liv med mat på bordet og dans på kroen?
