Vi fortsatte altså å støte på operasjoner som luktet Mossad, sist i form av sannsynlig avlytting av den egyptiske ambassade samt PLOs kontor. I analysen og bearbeidingsdelen av kontraetterretningen la vi etterhvert særlig vekt på å finne ut mer om forholdet mellom Norge og Israel, Arbeiderpartiet og dets israelske søsterparti, de hemmelige tjenester og Mossad.
Mange er klar over at det er nære forbindelser mellom Ap og det israelske arbeiderpartiet. Geir Salvesen beskriver det slik i sin bok «Thorvalds verden»1:
«Det norske Arbeiderparti hadde i etterkrigsårene følt en sterk tilknytning til Israel. I løpet av statsdannelsen og det harde arbeidet som fulgte, delvis basert på ‘sosialistiske’ fellesskapsløsninger, ble Israel en modell for mange. Båndene ble sterke mellom det israelske og det norske arbeiderparti, det samme var tilfelle med fagbevegelsene.»
Erling Borgen beskriver i sin bok «Diktatoren» Haakon Lies forhold til Israel slik2:
«Det Israel hadde skapt, var for Haakon Lie sosialisme i praksis. Den kollektive tanken, pionérånden, evnen til å forsvare seg: Dette var alt Haakon Lie hadde kjempet for siden han kom med i arbeiderbevegelsen.
Ja, Israel var nesten som et annet hjemland’ for Haakon Lie …»