«- Jeg håper Lund-kommisjonen klarer å avdekke så mye som mulig om ulovlig overvåking, men vi skal være klar over at det nå foregår en beinhard kamp om hvem som skal skrive historien. De som er skeptiske til kommisjonen … har sendt ut en budstikke om at det er legitimt å være oppriktig overfor historikerne som forsker på disse forholdene, men at det ikke er nødvendig med den samme oppriktighet overfor Lund-kommisjonen …
Det er en stille hviskekampanje, det som foregår … Et forsøk på å vinne tilslutning til en idé om at skal ‘vi’ ta hånd om historien, så er neppe Lund-kommisjonen det rette stedet …
Det er de gamle, harde krigerne som har sin historiske forankring i krigens og den kalde krigens dager. Blant dem er svært mange sosialdemokrater. …»
(Ronald Bye til Arbeiderbladet oktober 1995.1)
Utover høsten 1993 mistet vi – som tidligere beskrevet – restene av tillit til Dahl-gruppen, og beynte å orientere oss tilbake til Stortinget. Vi orienterte om de avslørende unnlatelsessyndene hos Dahl, og mange i Stortinget begynte å bli alvorlig betenkt. Kontrollkomiteen avkrevet Riksadvokaten en redegjørelse etter at vi hadde påvist at Edward Dahl saboterte Stortingets ønske om å få gransket justisvesenet.
1 Arbeiderbladet 24. oktober 1995.