Lederen for Overvåkningspolitiet i Nord-Norge, Helge Claussen, har gjort det tindrende klart at han ikke ville bryte sin taushetsplikt, bl.a. i samtale med Dagbladet¹:

«… han akter ikke å fortelle alt han vet til Lund-kommisjonen.

– Nei, jeg har gitt et løfte og kan ikke si noe om hvorfor en kilde ble en kilde. De hjalp Ikke meg, men Norge, sier Claussen.»

Claussen var 43 år i overvåkningstjenesten og var sjef fra 1978 til 1993, og sa videre i et senere intervju med Dagbladet².

«- Gjennom mine 45 år i tjenesten har jeg gitt en lang rekke mennesker over hele Norge mitt ord på at det de forteller, skal forbli i taushet til evig tid. Jeg vil ikke gjøre meg sjøl til løgner …

– Men arkivet ditt oppbevares fortsatt ved overvåkningspolitiets Nord-Norge-sentral i Bodø, og er tilgjengelig for Lund-utvalget …

– Heldigvis er ikke alt skrevet ned, det får jeg være glad for …

– Men den kalde krigen er en avsluttet epoke, er ikke tida nå moden for å snakke ut om alle sider ved hysj-tjenestene?

– Mitt råd er å glemme hele saken, sett en tjukk strek over alt. Granskningen er bare tøv og politisk spillfekteri. Jeg har lest mandatet for granskningsutvalget, der er det mye som er meningsløst. Mange gode nordmenn gjorde etter sin overbevisning en innsats for landet. Det er fullstendig galt at man idag skal vurdere hva som var rett og galt for 30 år siden. Hva i all verden er det de håper å finne? …»

Forfatteren Kjell Fjørtoft kommenterte dette slik³:

«-Dessverre har vi alt for mange bevis for at overvåkningstjenesten ikke holdt seg til spillereglene. Det skjedde en utstrakt politisk overvåking …

… det er vel for tungt å medvirke til å avsløre egne ulovligheter. Hvis de ikke har noe å skjule, hvorfor legger de da ikke alt på bordet?»

I mai 1995 ble Claussen også intervjuet i et bredt oppslag i Nordlandsposten⁴. Av denne reportasjen fremgår det at Claussen hittil er blitt avhørt ikke mindre enn seks ganger av Lund-kommisjonen. Om sine erfaringer sa han:

«- Det å føle seg satt under etterforskning som om det skulle være en kriminalsak er helt forferdelig. Jeg stoler ikke på Lund-utvalget så lenge Berge Furre er medlem. Jeg vil ha meg frabedt å bli avhørt i besøksstolen på mitt eget kontor. Men jeg har ingen ting å skjule …

– Du har ren samvittighet og ikke noe å skjule. Hvorfor da gi Lund-kommisjonen en kald skulder?

– Fordi granskerne bruker spesialetterforskere fra Kripos som ikke vet noe om overvåkingstjenesten, men som gir undersøkelsene et kriminelt tilsnitt.

– Og fordi SV’eren Berge Furre er medlem. Bekrefter du ikke med det tjenestens politiske skjeløydhet?

– Jeg protesterer ikke mot SV’eren, men mot et kommisjonsmedlem som selv har brutt sin taushetsplikt. Kommisjonen har mandat til å løse oss fra vårt taushetsløfte når det gjelder sensitive ting. Det er uaktuelt for meg. Jeg står ved de løfter jeg har gitt, ikke minst overfor et kildenett som har snakket i trygghet om taushet.»

Nå har faktisk vi mer sans for det Claussen sier, enn f.eks. Fjørtoft har. Også vi mener at et ord er et ord og en mann er en mann, og at ingen Konge eller komité automatisk kan kreve å komme foran det – moralsk sett. Men dette er et vanskelig spørsmål. Claussen er hverken stortings- eller tillitsmann, men embetsmann og har også et lojalitetsforhold til sin øverste arbeidsgiver – Stortinget – å ta hensyn til. Noen ganger vil vi oppleve at rett står mot rett, og det finnes intet annet moralsk korrekt svar enn å la konflikten spille seg ut. Men det er klart betinget av at motivasjonen er hederlig på begge sider.

Enda mer sans har vi for Claussens betraktninger om det som skjedde for 30 år siden osv. Her kjenner vi til at CC sa noe i likhet med dette til Kommisjonen like før han gikk bort⁵:

«Ja, det ble drevet politisk overvåkning. Ja, jeg vet det, for jeg var med på det. Nei, det var ikke lovlig men vi mente det var riktig likevel. Så får vi være enige eller uenige.

Noter nå det ned. Det er sannheten. Og kast ikke mer tid bort på å jage spøkelser fra fortiden. Det er mye verre ting som foregår idag. Bruk tiden på å stanse pågående kriminalitet, ikke historiske småsynder.»

Dette er vi helt enig i. Vårt problem er at det mangler et par elementer i Claussens utsagn, særlig punktet om å etterforske hva som skjer nå. Siden han sluttet så sent som i 1993, er det dessverre muligheter for at han har kunnskap om ulovligheter i vår tid. Da er det veldig enkelt å skyve spøkelsene fra 60-årene foran seg og bruke dem som gisler mot vitneplikt. Hadde vi vært Lund-Kommisjonen, ville vi begynt med å stille spørsmål om nåtiden. Så får man vite hvor han egentlig står.

Som det har gått, ser det ut til at Lund-kommisjonen har reist seks ganger til Bodø for å snakke om fortiden. Da slutter vi oss 100% til Claussens ergrelse. Det er godt mulig at han har rett i at han ikke har noe å skjule vedrørende den rype kriminalitet som Stortinget var ute etter og vi er ute etter. I så fall er det nærmest en provokasjon av Lund- kommisjonen mot Claussen å plage en gammel hedersmann som gjorde sin jobb på denne måten. Og det er ihvertfall en provokasjon mot oss og alle andre som har saker de ikke får behandlet av Lund å bruke tid og ressurser på Claussen som skulle vært brukt til å avsløre løpende kriminalitet.