Våren 1982 fikk daværende statssekretær Erling Norvik henvendelse fra flere offiserer, hvorav særlig to (se kap. 8.15) som ville advare om at om at avlytting av Regjeringen kunne forekomme som ledd i illegal avlytting ved deler av E-tjenesten, at det fant sted sammenblanding mellom partipolitikk og faglig etterretning og at det var behov for å se nærmere på kontrollen av utenlandske tjenesters virksomhet i Norge. Saken kokte imidlertid bort (eller ble kokt bort) den gangen (se kap. 24.1 1) og ble senere avfeiet av Nygaard Haug-utvalget (se kap. 17.19).

Nedenfor viser vi til eksempler/uttalelser som sammen med offiserenes henvendelse viser at Regjeringen Willoch må ha vært under massiv avlytting.

Det dramatiske er at minst tre statsråder, kanskje flere, hver for seg og i samtaler med hverandre hadde klare mistanker om at de ble avlyttet (se nedenfor), men uten å være informert om henvendelsen fra de to offiserene til Willoch/Norvik, og at Willoch/Norvik på sin side satt med denne kunnskapen uten å kjenne til de andre statsrådenes mistanker! Årsaken er selvsagt igjen frykten for å bli latterliggjort. Det går igjen hos statsråd Heløe og mange andre steder at «man fleiper» om avlytting. Fleip og spøk er blant menneskenaturens virkemidler for å ta opp alvorlige spørsmål uten å måtte ta ansvaret for dem. Man fleipet blant sine nærmeste, men hverken Willoch selv eller noen av statsrådene tok saken opp med kollegiet i plenum. Det virket ikke «seriøst» nok.

Men idag – når vi kjenner det hele i sammenheng – blir det meget alvorlig. Vi skal senere komme tilbake til den fjerde tjenestes motiver for å sette Willoch-regjeringen under massiv avlytting – og andre angrep.