Rett etter stortingsvalget i 1981, da det ble flertall for en ikke-sosialistisk regjering, fikk daværende gruppesekretær Hans Henrik Ramm en telefon på kontoret i Stortinget tidlig en morgen. Telefonen var fra den gamle krigshelt Gunnar Sønsteby, som Ramm bare kjente fra krigshistorien. Sønsteby gratulerte Ramm med det viktige verv han skulle få og sa at han og Ramm ville få mye med hverandre å gjøre. Det pussige var at Ramm selv på dette tidspunkt ikke visste hva slags oppgave han ville få i den kommende Willoch-regjeringen. Han hadde selvsagt gitt uttrykk for enkelte ønsker, og underhånden – men helt internt – forlengst fått bekreftet at han ville komme med på statssekretærnivå (men ikke hvilket departement), men selv det var virkelig ikke alment kjent!

Senere ble Ramm utnevnt til statssekretær i Olje- og Energidepartementet, og første besøkende var ganske riktig Gunnar Sønsteby. Det viste seg at han representerte Getty Oil i Norge. Dette selskapet hadde under Ap- regjeringen fått løfter om gode oljekonsesjoner som ledd i en deal der Getty bestilte to LPG-båter fra det kriserammede Nor-Offshore i Sandnessjøen. Til Sønstebys store fortvilelse fantes det ikke et eneste papir på denne avtalen, som derfor ikke var verd noe som helst under ny regjering. Det fantes ikke noen måte å tildele Getty konsesjon på uten å bryte alle regler i søknadsprosedyrene og overkjøre Oljedirektoratet på det groveste, selskapet var rett og slett ikke kvalifisert. Dette fikk Sønsteby klar beskjed om av Ramm. Likevel oppfylte Getty sine forpliktelser til punkt og prikke. Båtene ble bygget ferdig, og deretter øyeblikk solgt til enorme tap. Getty hadde aldri hatt bruk for dem.

To spørsmål melder seg etter denne episoden:

• Hadde den avgåtte regjeringen til hensikt å gi konsesjon eller ikke? Var det virkelig så viktig å gi Getty konsesjon og bryte alle slags oljepolitiske prinsipper for noen riktignok ganske fete oppdrag til et verft i Sandnessjøen? Eller lå det mer bak? Alternativt: Ville man gått fra løftet, og lagt igjen et inntrykk av det som anses verre enn korrupsjon – ta bestikkelsen og glemme ytelsen?
• Hvordan kunne Sønsteby vite at Ramm ville bli statssekretær i Olje- og Energi-departementet. som var det eneste departement han kunne komme i der han ville få mye med Sønsteby å gjøre? På dette tidspunkt var det kun på den kommende statsministers kontor slikt ble diskutert blant meget få personer. Var det kontoret avlyttet, slik at dette var kjent i bestemte kretser der Sønsteby intetanende kan ha plukket det opp? Eller var Willochs telefon avlyttet da han diskuterte statsrådjobb med den kommende olje- og energiminister Vidkunn Hveding?