24.3.3.6 De norske kontaktene

Reiulf Steen skriver1:

«(IB) samarbeidet også over landegrensene med tilsvarende organer i Norge, den norske militære etterretningstjenesten og Youngstorget».

Av IB-historien fremgår at både IB og Krigs-IB hadde god kontakt med Norge. Det fremgår også at Krigs-IB ble innordnet under beredskapslovgivningen og enten til sist blitt en del av svenske Stay Behind eller ihvertfall blitt en meget nær samarbeidspartner. Det gjelder nok sikkert også det svenske Alfa. som beskrives som en ytre krets av grupper som samarbeider med Stay Behind i Sverige, som i Norge. Hvor mye alt dette er samme fenomen eller ulike organisasjoner er ikke godt å si, men nær hverandre står de i alle fall, og i alle fall var Stig Synnergren i mange år sjef for det hele, i realiteten på vegne av det sosialdemokratiske partiet.

Mossad opererer også i Sverige, og i god kontakt med hele dette miljøet, jfr. Contra, IVAF etc., og fortroppen av Mossads Lillehammer-lag som holdt møter med IB før de dro til Norge (kap. 25.19.5.1).

På samme måte må vi regne med at det samlede norske miljøet rundt Trond, Stay Behind, Alfa/Kjettingmannen, Norasonde etc. har god kontakt med Sverige, og at ihvertfall lederne for disse miljøene i de to land har vært svært godt informert om hverandre.

Ronald Bye bekreftet i 1989 at han var informatør for de norske hemmelige tjenestene fra 1963 og at han i den forbindelse hadde svenske kontakter. Han slo fast at dette hverken var det sivile overvåkingspolitiet eller regulær militær etterretning. Arbeiderbladet fastslo da at det kun gjensto ett alternativ: Den svenske hemmelige tjeneste IB – «sosialdemokratiets spesielle tjeneste» – som ble opprettet formelt i 1965 og avslørt i 19732. I 1991 bekreftet Bye for Klassekampen at det dreide seg om IB, og at også seksjonsleder Trond Johansen i E-staben hadde slik kontakt3. På dette tidspunkt ble det også hevdet at sjefen for LO-skolen, Jacob Grava, hadde hatt nær kontakt med IB.

Senere skrev Ronald Bye at det var Arne Hjelm Nilsens venninne, Ingrid Haugen, som satte Bye i kontakt med svenske IB da Bye overtok etter Hjelm Nilsens død i 19674. Ingrid Haugen var enke etter Ingjald Haugen som døde tidlig etter å ha ledet det såkalte Faglig Utvalg som i realiteten styrte det ikke-nazistiske LO under krigen og foresto overgangen i LO fra krig til fred.

Men hovedliasonen i Norge til Sverige og IB med videre var Trond Johansen, som ble rasende da han oppdaget at Ronald Bye hadde hatt sine kontakter. Det var på et tidspunkt da IB var avslørt i Sverige og det var risiko for avsløring av de tilsvarende systemer i Norge, dvs. Spilhaug-apparatet. Norasonde hadde tatt skritt til å flytte sin virksomhet fra Lørenvn (vegg i vegg med HV-brakka til Sinsen HV/Spilhaug) før IB-avsløringen (mens det brygget opp?), og fikk gjennomført disse i enorm hastighet da det skjedde.

Det understreker på nytt at Stig Synnergren visste hva han snakket om, da han uttalte at5

«Jag har stött på namnet (Alfa). Som jag minns rörte det sig om en självständig organisasjon som samarbetade med stay-behind i Norge.»

Gjennomgangen av den svenske historien omfatter kort og godt så utrolig mange paralleller til Norge at det er mulig å tenke seg annet enn informasjon og idéer har fri flyt mellom hele det svenske SAPO-systemet med ymse underlagte ledd og det tilsvarende systemet på norsk side.

1 Reiulf Steen: «Maktkamp». Tiden 1989. Side 84.

2 Arbeiderbladet 6. november 1989.

3 Klassekampen 4. oktober 1991.

4 Ronald Bye med Finn Sjue og Alf R Jacobsen som medforfattere: «De visste alt», Tiden forlag 1994. Side 62.

5 I en artikkelserie i Falun-avisen Dala-Demokraten i mai-juni 1995.