Første gang var da Setsaas i september 1990 fortalte politiinspektør Iver Frigaard i POT om sine kunnskaper om Mossad på to områder: Aksjoner i Norge, og Mike Harari som etablert hovedmann på Lillehammer. De visste nok allerede om vårt bokprosjekt og risikoen for at disse forholdene ble alminnelig kjent. De var også engstelig for at disse sakene skulle vekke opp den på dette saksområde sovende Syse-regjeringen til ny granskning av Lillehammer-saken. Vegard Bye hadde jo allerede gitt ut sin bok «Forbuden fred»¹, og nå kom en ny person med hele verifikasjonen. Systemet visste at det allerede var kontakt mellom oss og Bye. Her lå det en udetonert bombe, som måtte uskadeliggjøres. Det førte til aksjoner på bred front, vesentlig i regi av E-tjenesten og Mossads apparat, for å finne ut mer om manuskriptet, lokalisere det og få lest det for iverksettelse av diskreditering og mottiltak. helst stanse hele prosjektet eller ihvertfall utsette det.

Det siste lyktes de forsåvidt i, for vi bestemte oss etterhvert for å komme til bunns i overvåkingssaken som et særlig godt «siste kapittel».