Vedvarme er best, ingen tvil.  Er det noe som drar oss, så er det den sprakende ovnen. Ikke glem at det var her Askeladden fant avsettet, som lot ham finne prinsessen og vinne det halve kongerike! Kanskje ligger det en gloe gjemt til deg og?

Faktisk tror jeg at mye psykiatri ville være unnagjort med vedfyring. Den typiske psykiatriske pasjenten tvinger seg ut av sengen ut på ettermiddagen for å hive i seg kaffe og røyk. Men om det spraka i ovnen, og varmen strålte imot en, åh ja, da er det ikke lett å holde seg unna! Og etterpå skjønner en jo, at ovnen klarer det ikke helt alene. Noen må skaffe veden til’n! Dermed har en en god anledning til å komme seg ut. Som er enda en god medisin mot det meste: Ut i frisk luft og kanskje et solgløtt med?

Å fyre med ved gir varme mange ganger:

• Ut i skogen og felle trær
• Dra dem hjem
• Kappe
• Kløyve
• Staple
• Bære inn i stuen
• Og brenne veden naturligvis :- )

Likevel er det ikke slik at des mer som brennes des større er gleden. Trærne har jo også et liv!

Kan det spares på veden, så monner det i hele kjeden!

Denne komfyren var egentlig herlig:

Ikke noe å si på dens appetitt:

Men som kulda drog på ble det klart at her ble det mye til kråka. Noe måtte gjøres.

Det ble til noen dager med eksperimentering og himling med øynene før hele herligheten var på plass:

På låven ble det pågrepet et stykk forautomat til kyllinger og en gammel avdanket varmtvannsbereder. Dertil kom ildfaste stein i passe mengde og se der: Nå har ovnen en maks avgangstemperatur på 70 grader! Og selv den lille skjvett vann, som berederen rommer, er med på å jævne ut temperaturen noe.

Vedforbruket er nå under det halve!