John Sanness (191 1-1984), sønn av sekretær Stian Sanness og Hanna Theodora Munthe, g. m. Dagny Goa) var som professor og dr. philos, aldri noen smågutt, men ble allikevel systematisk bygget opp av Ap-systemene fra vanlig politisk overvåker i Arbeiderbladet til nasjonal utenrikspolitisk guru.

Han tok artium i 1931, ble cand. philol i 1940 og dr. philos, i 1959. Han var ass. konsulent i UD (London) 1942-45¹. Etter krigen ble han i august 1945 ansatt som leder for LO’s presse- og informasjonskontor, med forannevnte stud. fil. Magnus Bratten som assistent². Under krigen har vi ihvertfall funnet ham som foredragsholder om «den utenrikspolitiske situasjon» på en illegal Ap-konferanse i 1941³.

Han var utenriksredaktør i Arbeiderbladet 1946-50, forskningsstipendiat 1951-54, medarbeider Arbeiderbladet 1954-60. Han var medlem av Aps utenrikspolitiske utvalg i alle år fra 1945 og dermed sittet i årevis sammen med Frydenlund, Stoltenberg, Holst og selvsagt Trond Johansen. I 1960 ble han første direktør i Norsk Utenrikspolitisk Institutt og satt der i 23 år til 1983. Han var professor i historie ved Universitetet i Oslo siden 1966 og redaktør for Samtiden 1964-67. Han var medlem av Stortingets Nobelkomité (fra 1970) i likhet med f.eks. Kaare Sandegren – en annen «doldis» fra det samme miljø. Sanness skrev eller bidro til flere historiske bøker og verk.

NUPI var (se kap. 24. 10) en genial oppfinnelse for å konvertere E-tjenestens hemmelige informasjoner og analyser til utenrikspolitisk forskning og prestisjefull kompetanse. Institusjonen har i alle år vært Ap-kontrollert og 100% avhengig av E-tjenesten og spesielt av Trond Johansen på de kombinerte faglige/politiske kanalene.