Ronald Bye (f. 1937, sønn av brannformann Gunnar Bye og Tora Olsen, g. m. Tove Heggen Larsen) er selv et eksempel på at det å begynne som overvåkningssoldat i Ap-tjenesten var et godt utgangspunkt – så lenge du spiller på lag.

Ronald Bye var yrkesskoleutdannet og fagutdannet til maskinreparatør og begynte som maskinreparatør ved Progress Verktøy maskinfabrik. Han ble sekretær i AUF i 1960, og LO-sekretær i Finnmark i 1963. Bye var sekretær for Det Norske Arbeiderparti 1969-75. Han var adm. dir. for Norsk Folkeferie i to perioder 1975-78 og 1982-83. I mellomtiden (1979-81) var han samferdselsminister, og etterpå adm. dir. for Landslaget for Reiselivet, senere NORTRA. Fra 1988 har han drevet eget konsulentfirma – Ronald Bye Consulting A/S¹.

Bye har hatt en lang rekke verv i styrer, råd og utvalg, bl.a. formann for Forsvarskommisjonen 1976-78 og styreformann Arbeiderbladet 1974-75.

Han ble presentert for Trond Johansen en gang midt i 60-årene av E-mannen Halfred Skau, major i E-staben, nå ved grensekommissariatet i Kirkenes (se kap. 8.7.3.). Senere ble han formann i Øst-Finnmark Arbeiderparti med Halfred Skau som sekretær og endelig partisekretær og sjefsovervåker for hele Ap i samarbeid med POT til 1973. Han var også påtenkt for de aller største generalstabsoppgaver i «den fjerde tjeneste» – f.eks. som forsvarsminister. Det var endog aktuelt å gi han selveste Trond Johansen som statssekretær! Hadde Ronald Bye spilt på lag og dette blitt gjennomført, ville det vært toppen av maktarroganse: Direksjonen i «den fjerde» rett inn i Regjeringen (men fortsatt med et annet styre!). Men det ville neppe ha gått, ikke bare av de grunner som gjorde at tanken endelig ble forlatt (bl.a. at Tronds virkelige funksjon var blitt eksponert i Nationen), men fordi Trond sikkert ville gått inn for å være reell sjef selv, men det ville neppe Ronald tillatt!)

Men slik gikk det ikke. Ronald Bye hadde fått nok. Han var en stund «bare» samferdselsminister, men trakk seg etterhvert ut av politikken. Han slet endel år mellom partilojalitet og samvittighet og forsøkte å rydde opp internt, men ble belønnet for det med taushet, avvisning og boblebad, og valgte til slutt å gå ut offentlig med det han visste.

En av de meget få feil i Trond Johansens «grand design».