Et interessant lite sidespor som underbygger hovedteorien er at det ofte i etterkrigstiden er kommet til uttrykk at Hauge har hatt et personlig antagonistisk forhold til, og åpenbart en slags frykt for Krigsskole-utdannede offiserer, f.eks. ifbm opprettelsen av Heimevernet og utredningene Hauge I og Hauge II, og i konkrete saker mens Hauge var forsvarsminister (Fritzner-saken og rittmester Normann-saken, den siste inklusive vanskeligheter Normanns sønn fikk med sin karriere, se kap. 25.21). Også general Otto Ruge1, general Olaf Helset2, og flere andre, inkl. en admiral3, har fått merke Hauges syn på offiserer! (Og selvsagt også noen majorer, som Setsaas og CC – etterhvert som Trond har overtatt denne fobien fra Hauge, for ikke å forglemme oblt Arne Ekeland og oberst Erling Hoem!)
Det er heller ikke umulig at Hauge har vært inne i bildet i Knutstad-saken (kap. 21.1), der Per Bortens nære venn og samarbeidspartner, byråsjef Erik Knutstad, trolig ble satt under lovlig overvåking som gikk over til langvarig ulovlig overvåking da man ikke fant noe galt med ham. Hauge og Knutstad satt bl.a. sammen i Nordisk samarbeidsutvalg for atomenergi.
Det er primært Krigsskole-utdannede offiserer som har kunnet avsløre den norske IB-skandalen, Ap-apparatet inklusive Spilhaug-apparatet.
Nå viser det seg at blant oppgavene som har vært – og er – tillagt Spilhaug-apparatet er «å overvåke suspekte offiserer»4. En rekke slike «suspekte» offiserer som dels har forsøkt, og nå forsøker, å avdekke den norske IB-skandalen er i skrivende øyeblikk under full overvåking av et gigantisk apparat!
Dette minner mistenkelig om Hauges «offisersfobi». Hvem har instruert Spilhaug om dette? Vi har ikke hørt om at han også hadde i oppgave å overvåke mistenkelige ingeniører, elektrikere eller advokater? Var dette kanskje overlatt til Margarinfabrikken eller bakerlauget?
1 Ruge hadde vært forsvarssjef før krigen og satt i tysk fangenskap under krigen. 15. juli 1945 ble han beordret tilbake til stillingen, men han gikk av allerede 13. desember, 63 år gammel, pga samarbeidsproblemer med Hauge. «Det kunne ikke være to sjefer,» sa Hauge etterpå. Se Alf Ole Ask og Bjørn Westlie: «Maktens ansikt – el portrett av Jens Chr Hauge». Tiden 1991. Side 75
2 Helseth var etter krigen sjef for Hæren, men gikk av etter uløselige samarbeidsproblemer med Hauge, som han mente drev detaljstyringen av Forsvaret for langt. Hauge hevdet at dette var uttrykk for «et sammenstøt med demokratiet» og antydet udemokratiske holdninger blant offiserene. Det ble etter dette reist to mistillitsforslag i Stortinget (fra NRP og alle ikke-sosialister) som tilsammen fikk 73 stemmer mot 76 som ble gitt for et de facto kabinettspørsmål fra Gerhardsen. Se Ask/Westlie side 76 ff.
3 Admiral Edvard Danielsen, som mente at Sjøforsvaret tapte i kampen om midlene. Se Ask/Westlie side 79.
4 Ronald Bye og Finn Sjue: «Norges Hemmelige Hær». Tiden 1995, s. 190 f.