Nå viser det seg altså at det på selve drapsdagen tilfeldigvis ble iverksatt ikke bare en, men to Stay Behind evakueringsøvelser, den ene skreddersydd for Mossad-teamet. Etter vanlig Stay Behind-praksis var begge beordret av MI6 i London (se foran).

Vi noterer oss i denne sammenheng at det i «Vi som styrer Norge» heter at Krupp så sent som i 70-årene var i kontakt med ledende offiserer i E-tjenesten for å få i stand et samarbeid mellom Mossad og Stay Behind-nettet¹:

«Han gjorde det klart at han opptrådte på vegne av Mossad. At han ba om samarbeid med Stay Behind kom som en overraskelse. Tross alt finnes det grenser, også i E-tjenesten, i løpet av samtalen som Krupp hadde med kontakten for de norske ‘spesielle tjenester, fikk han derfor beskjed om at de spesielle tjenestene innenfor E-tjenesten skal være norske i fredstid.

Krupp ble avvist»

I virkeligheten var denne henvendelsen mildt sagt helt unødvendig. Krupp hadde allerede sine posisjoner i E-tjenesten og ikke minst i Stay Behind. Også en annen Mossad-mann, Olge J. Adamson, var også meget godt plassert som Vilhelm Evangs kanskje mest fortrolige medarbeider i mange år². Han ledet den avdelingen som arbeidet spesielt med politiske og økonomiske spørsmål i Øst-Europa og Sovjetunionen. Kontakten med Mossad Norge skulle være mer enn bra nok.

Det var jo også kontakten med Mossad som helhet. Trond Johansen var fra 60-årene liason til Mossad. Trond var også hovedkontaktmann med IB i Sverige³, som i sin tur næret de aller varmeste forhold til Mossad⁴.

Krupp hadde dessuten et nært forhold til Stay Behind-sjefen fra 1958, oblt Sven Ollestad, allerede fra den tid Ollestad var Rock-sjef og Krupp inngikk i Rock. Videre hadde Krupp fra før et nært forhold til kapt Gunnar Bjålie, sjef for Blue Mix. Krupp hadde også rekruttert Hans Otto Meyer til en Blue Mix-gruppe med bl.a. ansvar for evakuering av Kongehuset.

Og alt dette var før denne henvendelsen skulle ha kommet «i 70-årene», med Lillehammer-drapet i 1973 som var et joint venture mellom E-tjenesten/Stay Behind, Mossad, Mossad Norge, MI6 og kanskje svenske IB??

Dette er ren desinformasjon fra psykologen og kibbutz-deltakeren Finn Sjue for å skape inntrykk av at «det finnes grenser». For det gjør det ikke.

Et annet forsøk på å sette grenser på kartet som ikke eksisterer i terrenget er i samme bok der man uten å sette navn på den redegjør for en påstått henvendelse i 70-årene som må være fra Kjettingmannen, Helge O. Spilhaug: «En privat, hemmelig organisasjon som drev etterretning og overvåking», og «antydet at de også fikk en viss støtte fra CIA», tydeligvis en som ikke var underlagt Stay Behind i 1948. (Hvis det ikke var Kjettingmannen, ligger det jo en ny sensasjon et sted og venter!). Boken fortsetter⁵:

«Medlemmene av gruppen kom til vedkommende i E-tjenesten med ‘skygge’-rapporter. På eget initiativ hadde de skygget sovjetiske diplomater og kunne avsløre hvilke kontakter de hadde med nordmenn.

Det gikk tydelig frem av samtalen at gruppen også drev overvåking av venstresiden i Norge. Han fikk også vite at gruppen hadde et eget apparat og en egen sentral.

Enhver form for samarbeid med dem ble bestemt avvist.»

Da «Vi som styrer Norge» ble skrevet, visste ingen (utenom Sjue?) om Kjettingmannen, men han ble avslørt av Ronald Bye og Finn Sjue senere⁶. Da må det ha vært medforfatteren Sjue som bragte inn denne historien til «Vi som styrer Norge». Men da kom det frem at Kjettingmannen i høyeste grad har hatt samarbeid med både E-tjeneste og POT. Igjen et forsøk på å sette grenser som ikke finnes.

«Vi som styrer Norge» er en merkelig bok. Den omfattet nok av avsløringer som viste seg særdeles ubehagelige for tjenestene og Trond. Men innimellom finnes det altså desinformasjon som trekker den andre veien, tydeligvis bragt inn av Finn Sjue, forfatteren som meldte seg på etterpå. Vi er ikke så forbauset, men kanskje de andre forfatterne er det?