Etter drapet ble det satt opp veisperringer på begge sider av Mjøsa mellom Lillehammer og henholdsvis Hamar og Gjøvik. Abraham Gehmer slapp gjennom den østlige sperringen, men en av vaktene fattet mistanke da han kjørte og noterte ned bilnummeret, som så ble kunngjort over politinettet og medførte at Marianne Gladnikoff og Dan Ærbel ble arrestert på Fornebo1 og deretter Abraham Gehmer og Sylvia Rafael i oblt Lundesgaards leilighet i Otto Ruges vei der Ærbel fortalte at de bodde. Det kom ingen rapporter fra Gjøvik-siden.
Vi merker oss nå at operasjonslederen Mike Harari og hans antatte venninne Marie Tamar med 100% sikkerhet ble observert tre timer etter drapet kjørende ut fra en gårdsvei på Moelv (30 km sør for Lillehammer). Vi merker oss også at Mossad-sjefen Zwi Zamir selv med assistent/livvakt bodde på Olrud Hotel (idag Rica Olrud Hotel)2 noen km nord for Hamar og ca. 30 km sør for gårdsveien (rommet var bestilt av Tamar), og at de sjekket inn der fredag mellom kl 2300 og 2400 og ut lørdag ca. kl 2000 – ca. tre timer før drapet3. Da han sjekket ut opplyste han at han skulle til Trondheim4 for å legitimere at han svingte nordover. Men han kjørte neppe lenger enn til nevnte gårdsvei, ca. 30 km nordover fra Olrud – hvis han da ikke faktisk dro først til selve drapsstedet før han deretter dro til «safe»-huset på Moelv.
Intet tyder på at Rolf Baehr, Jonathan Ingleby og Gerard Lafont, som kjørte en hvit Mazda, tok seg direkte til Oslo via landeveien.
Vi er derfor overbevist om at Zamir, Harari, Tamar, Ingleby, Baehr og Lafont og andre ikke-identifiserte like før eller straks etter drapet tok tilhold i et «safehus».
Ved aksjoner som dette er det vanlig at man har et slikt «safehus» eller tilsvarende til bruk de første timene etterpå. Dette må være et sted man kan nå i løpet av kort tid, før politiet har rukket å gjøre mer enn knapt oppdage drapet og rapportere det. Denne operasjonssentralen skal være utstyrt med alt nødvendig utstyr for å lytte på politiets radiofrekvenser slik at man hele tiden kan danne seg et bilde av politiets aksjon: Veisperringer, kontrollposter, spaningspatruljer osv. Ut fra det bildet man da ser og kan fremskrive legges nå en ny plan for den videre evakuering ut av landet eller til et nytt trygt senter. Både Stay Behind, Mossad Norge, E-staben og MI6 hadde selvsagt mer enn nok kunnskap og utstyr til å skaffe, etablere og betjene et slikt «safehus». Resten tok den pågående VIP-evakueringsøvelsen seg av! – med glimrende øvingsmuligheter å forholde seg til. En reell evakuering gjennom «fiendeland» som var kontrollert av norsk politi.
Det virker på oss temmelig opplagt at dette trygge evakueringssentret lå langs sideveien Harari siden ble sett kjørende ut fra tre timer etter drapet. Da skuddene falt, hadde Zamir allerede sjekket ut fra Olrud og var på plass enten på drapsstedet eller på senteret, som ble nytt operasjonssenter. De måtte ha samband til sine forbindelser i Oslo, Haag og Tel Aviv, og Israel Krupp ville vel snakke med sin gode venn Golda Meir?
Hvem var tilstede her sammen med Mossad-folkene? E-sjefen, ob Reidar Torp? Trond (liason til Mossad og MI6)? Israel Krupp, leder for VIP-øvelsen? Kapt Gunnar Bjålie, sjef for Blue Mix, også i ledelsen for VIP-evakueringsøvelsen? Seksjonssjef i E-tjenesten, ob Sven Aage Hauge (gift Sønsteby og senere forsvarssjef)? Noen fra forsvarsledelsen? Noen av Israels mektige venner i Norge? Noen fra MI6, som hadde det overordnede ansvaret for hele øvelsen og spesialansvaret for dekkøvelsen, sammen med oblt Sven Ollestad, sjefen for Stay Behind?
1 Elaine Davenport, Paul Eddy og Peter Gillman: «Urankuppet». Norsk utg. Aschehoug 1989, side 157.
2 Per Øyvind Heradstveit: «De medskyldige». Aschehoug 1974, s. 157.
3 En annen kilde sier inn lørdag kl 1000 og ut lørdag kl 2200, men Heradstveit var – oppsiktsvekkende nok – den eneste pressemann som fikk følge rettssaken.
4 Heradstveit, s. 156.