Mange mennesker mener, at bare fordi de er født inn i en norsk slekt av norske foreldre, så er Norge landet deres og at de har en særlig rett til å bo, leve og livnære seg her. I motsetning til arabere og negre selvfølgelig, som må oppføre seg pent, for de er jo gjester her. Tuller de for mye, så kan de bare reise hjem hvor de kom fra!

Med avslutningen av den 2. Verdenskrig ble de Forente Nasjoner opprettet. Noe av det første de gjorde var å skrive de såkalte Menneske­rettighetserklær­ingene. De 10 bud er avlegs! «Andre guder», hva er det? «Holde hviledagen hellig», hallo! «Ikke bryte ekteskapet…», sukk. Er det noe folk flest tar for gitt og kan enes om, så er det menneskerettighetene.

La oss nå se på disse Menneskerettighetene: Hvordan forholder det seg med retten til et fedreland?

Vi må helt ned til artikkel 15.1. for å finne noe som likner: Enhver har rett til et «statsborgerskap.»

For den som har statsborgerskap i sitt fødeland er det ikke noe å undre seg over her. Men så kommer det folk fra andre verdensdeler og får norsk statsborgerskap. Er Norge da deres fedreland? Selvfølgelig ikke. Deres slekt har jo røtter et helt annet sted. Men hvor er retten til et fedreland beskrevet? Tja, det kan vi lete lenge etter.

Det er nok snarer slik at retten til et fredreland har blitt utradert effektivt og det allerede i artikkel 2.

Enhver nasjon skal nemlig sikre alle like rettigheter:

Artikkel 2. Enhver har krav på alle de rettigheter som er nevnt i denne erklæring, uten forskjell av noen art, f. eks. på grunn av rase, farge, kjønn, språk, religion, politisk el­ler annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, eiendom, fødsel eller annet forhold.

Norske nordmenn i Norge har altså ingen særlige rettigheter og derfor heller ikke noe krav på et fedreland. Tvertom. Med Diskrimineringslovens § 8 har staten forpliktet seg til å forfordele innvandrere inntil de nyter samme anseelse og rettigheter i Norge som etniske nordmenn:

§ 8.Positiv særbehandling

Særbehandling som bidrar til å fremme lovens formål, anses ikke som diskriminering etter loven her. Sær­behandlingen skal opphøre når formålet med den er opp­nådd.

Det er mange som føler Islam som en trussel. Det kan se ut som om muslimene skal få lov å ta over landet! Nå som du kjenner loven kan du slappe av. Forfordelingen opphører i samme øyeblikk folk fra Jemen og fra Rena har samme glede av å besøke Folkemuseet på Bygdøy.

FN har med andre ord konsipert det fedrelandløse verdenssam­funn. Norske politikere har ratifisert FNs konvensjoner og der­med fratatt alle mennesker og folk retten til et fedreland. Med Menneskerettighetene godtar vi dødsdommen for folket som fenomen. Alle verdens stater er med i FN. Grunnen er altså lagt for det ene store verdensfolket.

Artiklen er et utdrag av boken:
«Nasjonalstatens oppløsning – mellom EU og Islam»

Kjøp boken!

FN og det fedrelandløse verdenssamfunn