Det var ca. 3 mnd etter Bugge Fougners svar i Stortinget – i september 1990 – at Setsaas var hos Iver Frigaard nettopp med nye informasjoner om Harari som ‘Mike’, men som aldri medførte nye undersøkelser. Dessuten meldte Setsaas fra om en pågående Mossad-aksjon mot ham. Det er ikke godt å si hvilket av disse to punktene som ble oppfattet som farligst, men samlet medførte dette, som beskrevet, en sterkt øket overvåkings- og trakasseringsvirksomhet satt inn mot hele vår gruppe.

Frigaard var da underlagt justisminister Else Bugge Fougner. Også han burde ha oppfattet at nye informasjoner skulle vært fremlagt for Riksadvokaten. Han informerte ikke en gang sin sjef Svein Urdal om disse informasjonene, når nå justisministeren hadde feilinformert Stortinget. Hvor går grensen for embetsmannsansvaret?

Bugge Fougners, Riksadvokatens og Frigaards opptreden i 1990 er så påfallende at hele systemet fra statsråden og nedover nå må settes under etterforskning. Odelstinget må vurdere riksrettstiltale mot Bugge Fougner.

I alle tilfelle har Riksadvokaten et helt selvstendig og meget tungt ansvar for å ha underslått den første etterlysningen av Harari i det svar som ble videreformidlet fra ham til Stortinget av Bugge Fougner, enten Bugge Fougner selv var delaktig eller ikke.