Også Steen selv følte seg avlyttet i den siste perioden før han ble kastet som formann.

Ifølge Arbeiderbladet juli 1994¹ hadde Reiulf Steen i møte med Lund-kommisjonen diskutert ulovlig avlytting av ham

«som kan ha funnet sted mens Steen arbeidet som samferdselsminister 1971-72 og i hans funksjonstid som leder av Arbeiderpartiet 1975-81.»

Avisen refererer også tidligere overvåkningssjef Jostein Erstad, som skal ha avvist at Steen ble overvåket (se foran). Dette er sannsynligvis sant, siden Iver Frigaard som holdt sine sjefer uvitende om hva han drev med, tiltrådte først helt på tampen (oktober 1980). Den siste av de nevnte periodene var en tid med mye lederstrid og turbulens i Ap. Det er sannsynlig at avlyttingen av Steen nå skjedde med nytt utstyr («Bye-metoden» gikk «av mote» ca 1974) og i regi av Trond Johansen og «den fjerde tjeneste».

Vi har i kapittel 8. 12- 13 redegjort for «den fjerde tjenestes» medvirkning til aksjonene for å fjerne Nordli og Steen fra sine lederposter i Ap og bane veien for Gro Harlem Brundtland. Det patetiske her er at Trond Johansen og hans gamlegutter forlengst hadde iverksatt aksjoner mot Steen da Steen, som fortsatt trodde Trond Johansen var hans venn, spurte ham til råds om avlyttingsmistankene. Leseren husker kanskje svaret:

«E-stabens sterke mann svarte at han anså dette som en ‘teknisk umulighet’. At det ikke kunne skje ‘uten medvirkning fra Televerket’, og at det var ‘utenkelig’ at Televerkets folk ville gjøre slikt ‘uten domsavsigelse’. Dette slo Steen seg til ro med, han hadde tillit til Trond Johansen»

Men Trond Johansen og E-tjenesten har ikke det minste bruk for Televerket for sine rom- og telefonavlyttings-aksjoner; kun ved enkelte vanskelige og risikofylte operasjoner som under vår sak, da Trond trengte adskillig assistanse fra Televerket for spesialløsninger for transport av lyd ved hjelp av ekstra telefonlinjer.