18. november 1993 sendte Dahl ut pressemelding¹ (vedlegg 8), der det etter en rent orienterende innledning het:

«Etterforskningsgruppen har gjennomført en omfattende etterforskning med en lang rekke avhør for å bringe klarhet i om Ramm og Setsaas har vært avlyttet og om det eksisterer en fjerde tjeneste slik Ramm og Setsaas påstår. Jeg antar at den gjenstående del av etterforskningen er av mindre omfang.

I samråd med Riksadvokaten har jeg besluttet at det vesentlige av denne gjenstående etterforskning stanses, og at saken stilles I bero inntil Nygaard Haug-utvalget har avsluttet sin granskning og fremlagt sin rapport. Etterforskningen vil deretter bli gjenopptatt og sluttført.»

Det er verdt å merke seg følgende fra pressemeldingen:

• Den utførte etterforskning beskrives som «omfattende» og Dahl antar den gjenstående «er av mindre omfang». Dvs. likevel ganske omfangsrik. Denne delen skulle utføres senere. (Det ble den ikke. Ikke noe som helst. Dermed innrømmer Dahl selv at han ikke har gjort fullgod jobb.)
• Dahl har søkt finne om vi hadde vært «avlyttet». Det er her ingen reservasjon om at avlyttingen måtte være «ulovlig». (Senere ville Dahl kun uttale seg om ulovlig avlytting, og ville ikke besvare noen spørsmål om han hadde definert noen avlytting som lovlig. Forøvrig utgjorde avlytting kun en mindre del av totalsaken.)
• I tillegg til avlytting hadde Dahl lett etter «den fjerde tjeneste». (Han innrømmer altså at han i forhold til oss bare har etterforsket avlytting, ikke provokatører, psykologisk krigføring, tildekking i rettsvesenet, voldelige handlinger, trusler osv. Av saksdokumentene som vi lenge etter fikk innsyn i fremgår det også at han praktisk talt har sett bort fra alt dette.)
• Beslutningen var tatt i samråd med Riksadvokaten. (Riksadvokaten hevdet hele tiden overfor oss at han ikke ville blande seg inn på noen måte, fordi han skulle gjenstå ren og ubesudlet som ankeinstans. Men nå er ankeinstansen med på å svikte Stortinget, som ga jobben fra seg i tillit til at det ikke skulle bringes noen regjeringsoppnevnte granskere inn i bildet.)

Samme kveld hadde vi «kaffe-møte» med Dahl på Romani Tar i Pilestredet. Han sa poenget var å unngå dobbeltarbeide, men hadde ikke noe ellers å legge til pressemeldingen. Han var imidlertid opptatt av å høre hva vi trodde. Ramm begynte med «den snilleste teorien», ut fra uttalelsene om å unngå dobbeltarbeid: Det måtte være det samme som dobbeltavhør, og det måtte være av vitner som kunne fortelle om E-tjenestens kriminelle virksomhet mot oss, siden Nygaard Haug bare skulle drive med E-tjenesten og Dahl bare skulle drive med straffbar virksomhet mot oss. Siden Dahl allerede hadde avhørt de vi visste om i E-tjenesten, måtte dette bety at Dahl eller Nygaard Haug hadde funnet en lang liste med nye mistenkte i vår sak.

Dahl smilte og sa at det jo var en god teori. Hva var så den verste? Setsaas: At Riksadvokaten er blitt livredd fordi vi og Stortinget har avslørt din gruppe som tildekningsorgan, og skyver ansvaret tilbake på Regjeringen.

Og det var jo det vi egentlig mente. Det var ikke tilfeldig at de i løpet av en uke skiftet mening fra «etterforskningen fortsetter, kanskje til langt ut på nyåret», til «vi tar pause», og i den samme uken som Stortinget ble varslet om Norasonde, manglende avhør av Justisvesenet og fritt leide for provokatører. Riksadvokaten hadde vært lydig mot Regjeringen, men nok er nok.