Økolandsby vs anastasiabosetning

Økolandsby eller Anastasiabosetning, hva er forskjellen? Her skal et par av dem fremheves.

Tilbake til naturen!

I det meste av Europa har det vokst opp en bevegelse, som søker seg tilbage til livet på landet. Den er ikke ny. Kanskje har den sine røtter i Wandervogel-bevegelsen fra 100 år tilbake? Kanskje klarte den industrielle revolusjon ikke å sluke alt og alle, og nå vinner dragningen mot svette og røde kinder tilbake tapt land?

Rundt år 1900 begynte besteborgernes barn å snu ryggen til industrisamfunnet og søkte seg ut i naturen med likesindete. Impulsen Die Wandervögel startet i Steglitz.

To europeiske impulser

Kreftene samles i økolandsbyene. Findhorn, Tamara, Siebenlinden er store internasjonalt kjente steder.

Også i Russland har det vokst opp utallige økolandsbyer. Men interessant nok har de en helt annen bakgrunn: De utspringer fra impulsene til Vladimir Megre. Russerne selv kaller dem økolandsbyer, mens vi kaller dem ANASTASIA-BOSETNINGER.

Da Vladimir Megre deltok på et vestlig økolandsbystevne, ble han klar over, at Anastasia-bosetningene adskiller seg fra Vestens økolandsbyer på noen punkter.

Et forsøk som dette vil naturlig nok aldri lykkes helt. I virkelighetens verden er alle forskjellige, alle grupperinger har sitt eget liv. Det blir altså snarere to rettninger, to måter å skape samfunn på, som blir beskrevet her.

*

Økolandsbyen

En vestlig økolandsby har høy grad av arbeidsdeling og lite privat eiendom. En økolandsby kan være et produksjonskollektiv som Svanholm i Danmark eller drives av et åndelig mål som Damanhur i Italia. Kjernen er en Grunnlov, som pleies på fellesmøter, som følgelig bestemmer hvem som kan få lov å bo og hvem som må flytte. Med økolandsbyen skapes det en stat oppå staten. Økolandsbyen er altså en utvidelse av den allerede høyt organiserte staten og dermed faktisk en ytterligere begrensning av personlig frihet.

En gir selvfølgelig bare avkald på denne friheten i forventningen av å kunne oppnå noen goder. Arbeidsdeling og felles fasiliteter betyr at en kan nøye seg med mindre inntekt og dermed få overskudd til nærhet, tilhørighet og fellesskap, til kunst, kultur og filosofi. Fellesskapets bestrebelse er å skape et godt samfunn. Det gode liv er lønnen for den regulerte insatsen for fellesskapet. Det er altså avtalte rammer og kalkyler som styrer egoismen og sikrer det gode liv.

En liten gjeng med gutter streifer gjennom Sieben Linden, en økolandsby i Sachsen Anhalt. Bildet er preget av tettliggende fleretasjes hus med mange leiligheter.

Anastasia-bosetningen

En Anastasia-bosetning er en samling av familielandsteder, som ligger nære hverandre. Hvert familielandsted er selvstyrt. Kjernen og drivkraften er familiens tilhørighet til sitt stykke land. Andre kan mene og tenke hva de vil; de har sitt eget land å virkeliggjøre det på.  Person/familie er høyeste myndighet.

Bestrebelsen er også her å skaffe det nødvendige til veie på en måte, som gir overskudd til annet enn dagen og veien. For bare dermed blir det tid og kraft til å forme det felles bilde, som skaper fremtiden.

Samfunnet pleies gjennom feiring av årstidsfester og møter på Tinget. Gjennom årstidsfestene knytter vi bånd, både til hverandre, men også til jorda. På Tingmøtene løftes brennende emner opp i den felles bevissthet. Det gir mulighet til å endre kursen, dersom en gjør ting, som ikke stemmer overens med det felles bilde, en har av det gode livet. Eller den andre veien: Kanskje det er bildet av det gode livet, som er i færd med å bli klarere og få trukket omridset skarpere opp.

Her ser man, hvordan landskapet kan se ut, når det etableres små selvstendige gårdstun omkring en felles Tingplass.

Allmøte

Hjertet i Økolandsbyen er Allmøtet. Av navnet forstår man, at det er meningen, at alle møter. Allmøtet svekkes ved fravær, i verste fall blir en ute av stand til å treffe beslutninger. For et Allmøte har beslutningsmyndighet. På Allmøte kan det treffes demokratiske avgjørelser, som griper skjepnesvangert inn i enkeltmenneskers liv. På Allmøte blir det bestemt, hvem som får flytte inn i fellesskapet og hvem en ikke ønsker der, og som derfor må forlate samfunnet.

En slik dom er ikke morsom for noen. Prosessen kan strekke seg over år, men likevel trenger ikke årsaken å komme riktig opp i dagen. Det kan være et menneske eller en gruppe, som ganske enkelt ikke liker vedkommende. Dermed forstyrrer han bilde og må ut.

Ting

Umiddelbart likner Allmøte og Ting veldig på hverandre. Men allerede ut fra de tilgrunnliggende prinsipper i Økolandsbyen og Anastasiabosettingen blir det klart, at Tinget har helt andre oppgaver enn Allmøtet.

Da alle er selvstendige og frie mennesker i en Anastasiabosetting, kan ikke Tinget ha noen som helst beslutningsmyndighet. Derav følger naturligvis også, at det ikke kan være møteplikt. Den som er vant med Allmøtet kan nå bli grundig forvirret og spørre seg, hva så meningen med Tinget er i det hele tatt.

Hvem som helst i bosetningen kan by inn til Ting. For hva som helst. Når som helst. Men da ingen har plikt til å møte opp, sier det seg selv, at en må ha en god grunn. En som kaller inn til Ting i tide og utide for alt og ingenting har lett for å miste troverdighet.

Hva kan så Tinget brukes til? På Tinget kan man søke å komme til klarhet i saker, som påvirker bosetningen på kortere eller lenger sikt. Hvordan kan vi forholde oss til endrede vekstforhold, geopolitiske spenninger eller oppveksten til bosetningens unge.

Det ble tidligere hevdet, at Tinget ikke har noen som helst myndighet. Det stemmer ikke helt. Om deltakerne på Tinget kommer til enighet, så kan denne enigheten godt komme til vel så klart et uttrykk som Allmøtets beslutning. Fra gammelt var det gjennom Tinget, at ugangsmenn ble lyst i bann landsforvist. Noe slikt vil naturligvis fortsatt kunne skje i en moderne bosetning. Men det er verd å merke seg, at terskelen for at et Allmøte treffer beslutning om en utvisning er lavere enn for en bannlysning på Tinget.

Sådan så et germansk ting ut for et par tusen år siden. Tegning av en relief på Markus Aureliussøylen i Rom.

Der økolandsbyen videreutvikle staten gjennom alles bidrag til utforming av lover og regler, erstatter Anastasiabosetningen lovgivingen med det felles skapende bilde.

Det er en pussig skjebnens ironi at Vestens impuls tenderer til kommunisme og Østens til anarki.

*

Her belyser Vladimir Megré noen av forskjellene mellom Økolandsby og Anastasiabosetting:

Her er et eksempel på, hvordan en russisk Anastasia-bosetning typisk ser ut fra luften. En ser tydelig, at det er små husmannsplasser, som ligger strødd ut over landskapet; eller inne i skogen, alt etter som:

Her er Michael Würfels film om Sieben Linden i Nordtyskland. Det er tydelig å se at det her dreier seg om et tettsted, og vi får høre at det bor 140 mennesker på 90 mål. Resten av eiendommen er skog og åker, som omkranser bebyggelsen; og alt er naturligvis felles: