Dodou Diene, FNs spesialutsending i saker om rasediskriminering, innledet 4.6.2007 den internasjonale konferanse om medier og globalisering i Oslo med å henstille mediene om aktivt å gå inn for å skape et multikulturelt samfunn, skriver www.idag.no.

I alle saker bør pressen fremheve de positive sider ved det multikulturelle samfunnet og tie og dekke over de ubehagelige sannhetene.
Hvordan kan en mann i FNs navn oppfordre mediene til konsekvent å handle i strid med gjeldende presseetikk?

(Se for eksempel http://www.presse.no/varsom.asp feks. punkt 1.1:
‘En fri, uavhengig presse er blant de viktigste institusjoner i demokratiske samfunn.’)

Doudou Diene, FNs spesialrådgiver for rassisme og fremmedfientlighet.

Søk med Google og Kvasir etter kritiske røster mot Dodou Dienes uttalelser viser at norske medier har vært svært tilbakeholdne med å dekke det, som kunne ha fremkalt et ramaskrik, ja et jordskjelv, om konsekvensene hadde blitt brakt frem i lyset. Ingen av de store aviser har dekket det groteske utspillet! De kan legge ut i det vide og det brede om Britney Speers ekteskapelige problemer, men ting som angriper nerven i det norske samfunn blir totalt tiet i hjel. En studentnettavis og noen blogger dekket saken behørig, men det gjør jo ingen ting, for det kommer ikke ut til folk flest, ikke et ord på NRKs kveldsnyheter eller Holmgang! Hva kan vi lære av det? Norske medier har lagt seg flate! Tenk på det neste gang du fornyer ditt abonnement for Aftenposten eller stikker innom Narvesen for å hente en pakke røyk og en VG!
Dagens Nyheter i Sverige var friske nok til å la Fadéla Amara (leder av organisasjonen ‘Verken horer eller underkastet’), si: ‘Vi vet av erfaring fra de europeiske landene at det multikulturelle konseptet ikke fungerer. Multikultur fører til segregerte samfunn og kommer til å lede til apartheid som i Sør-Afrika.’

(Denne lenken virker ikke lenger, tyvärr: http://www.dn.se/DNet/jsp/polopoly.jsp?d=2502&a=657488&maNo=-1)

Som om det ikke var nok å kreve full underdanighet av mediene, advarte Dodou Diene samtidig mot demokratiske prosesser, fordi folk kanskje vil sette seg til motverge og prøve å forhindre det multikulturelle samfunn. Her savner undertegnede ord. Hvor skal vi lete etter noe å sammenlikne med? Hvem kan vi ellers komme på i farten som har følt seg truet av demokratiske prosesser? Hitler mener du? Tja, han var faktisk folkevalgt med sitt tyske arbeiderparti og svært opptatt av, hva folk mente. Stalin? Det besatte Tyskland ble ikke bare kalt en republikk, men en demokratisk sådan:

DDR, Deutsche Demokratische Republik. Det var i det minste et forsøk på å ivareta et skinn av demokrati. Men Dodou Diene taler fritt fra leveren, for han regner med at de trofaste ryggslikkere holder munn. Og det gjør de!

Det er verd å merke seg, at samtlige norske partier synes å være innforstått med utviklingen. Det er kanskje ikke så rart, for så snart man aner antydningen til kritikk av det multikulturelle samfunn, starter hylekoret med SOS-Rasistene i spissen: ‘Rasister, nazister’!

Fremskrittspartiet har markert seg sterkest mot innvandring opp gjennom årene og har måttet tåle hard kritikk. I dag fremstår det imidlertid som et stadig mer stuerent parti, båret frem av Siv Jensen.

Da hun i fjor angivelig deltok på Bilderbergernes sammenkomst, var det ikke vanskelig å skjønne hvilken retning den nye partileder valgte. Veien dit ligger bestrødd av ødelagte karrierer; personer som misforsto tidens tegn og trodde at partiledelsen mente alvor.
I utredningen til loven om diskriminering, Nou nr 12 fra 2002, har byråkratene funnet det betimeligt å skrive at det multikulturelle samfunnet har kommet for å bli. Det understreker alvoret i saken. I et demokrati vil en regjering kunne innføre lover og regler, som en senere regjering endrer eller fjerner. Det multikulturelle samfunnet er høyt hevet over demokratiet. Det har aldri vært til valg og kan ikke velges bort. Når folket ikke lenger bestemmer politikken, er det vanskelig å kalle styresettet demokrati. I tidligere tider visste man hvem som styrte: Kongen. Det geniale ved dagens styresett er, at ingen vet hvem som styrer, og alle tror at det er ‘vi’, demokratiet! Den fjerde statsmakt har til og med sverget troskap mot den nye unavngitte hersker.

Da Dodou Diene er FNs spesialutsending, er vi nødt til å ta hans ord alvorlig. Det er derfor interessant å se hvordan han definerer rasisme. Land som Danmark, sier han, er rasistiske, fordi de begrenser innvandring! Hele landet med hud og hår. Så enkelt. Med andre ord: De som motarbeider FNs multikulturelle planer er rasister. På en måte er det en befrielse. Det handler ikke om irakeres adgang til det norske arbeidsmarked. Det handler om, at den som har sitt folk kjært, er rasist.

Igjennom 40 år har organisasjon etter organisasjon vokst seg store og samlet massene under seg i kampen for det, som endelig skulle bringe fred på jord: Menneskerettighetene. Norsk Senter for Menneskerettigheter, Antirasistisk Senter, Human Right Watch, Amnesty International, SOS-Rasisme og så videre. Hvordan i all verden skal vi forstå utspillene til en mann som Dodou Diene? Om han faktisk uttaler FNs vilje, da burde hans uttalelser komme til uttrykk i disse Menneskerettighetserklæringene’.

Går man dem etter i sømmene, så finner vi for eksempel at det er en menneskerett å tilhøre en nasjon. Men hvor er retten til et fedreland beskrevet? Tja, det kan vi lete lenge etter. Tvert imot plikter enhver nasjon å sikre alle mennesker, som befinner seg på dens territorium, like rettigheter. Nordmenn har altså ingen særlige rettigheter i Norge og derav heller intet krav på et fedreland. Nasjonen forplikter seg til å FORFORDELE innvandrergrupperinger inntil de nyter samme anseelse og rettigheter i Norge som etniske nordmenn. Det samme gjelder selvsagt for tyrkere i Tyrkia og somaliere i Somalia, omend presset på deres grenser kanskje er noe mindre enn på Norges.

FN har med andre ord konsipert det fedrelandsløse verdenssamfunn. Norske politikere har ratifisert FNs konvensjoner og dermed fratatt det norske folk retten til et fedreland og underskrevet dets dødsdom, ja FOLKET som fenomen handler det om.

Det multikulturelle samfunn er i ferd med å bli virkelighet. Statistisk sentralbyrå sier at etniske nordmenn om 30 år sannsynligvis vil være en minoritet i Norge. Noe lignende er tilfelle for de øvrige europeiske folk. De dør ut. Og med dem MANGFOLDET.
Den som bidrar til at et folk mister sine livsbetingelser og dør, må vel nødvendigvis kaldes en folkemorder.

FN arbeider målrettet og langsiktig for å utrydde alle folk. FN driver målrettet folkemord. Folkemord er ultimativ rasisme. SOS-Rasistene kaller folkemordere ‘nazister’. Etter SOS-Rasistenes mening er altså FN en nazistisk organisasjon.

Som speidergutt i 70-årene sluttet jeg rekken rundt flagget på nasjonaldagen uten å nøle: ‘For Gud, for Konge og fedreland!’ Nå, bare 30 år etter, kan man uttale seg om vår Frelsers homofile legning uten å risikere å bli lyst i bann. ‘For Gud, for Konge og fedreland!’ derimot, det er patriotisme og det er farlig!

Jeg har hatt den glede å bli kjent med to skikkelser, som hver i sær utmerket seg under den 2. verdenskrig.

Erik Gjems Onstad
Erik Gjems Onstad fikk kongens fortjenstmedalje i gull, Arne Borgir et jernkors. Som årene gikk, skjedde det noe rart. De møttes og oppdaget at de hadde noe til felles. De hadde kjempet på hver sin side med livet som innsats. Den ene som motstandsmann i Mylorg, den andre på Østfronten under SS-divisjon Viking. Det de hadde til felles var, at begge hadde kjempet for det dyreste de eide: Sitt fedreland! Den ene kjempet mot tysk invasjon, den andre mot sovjetisk. Nå så de hvordan det, de den gangen var villige til å dø for, bit for bit var i ferd med å skli bort mellom fingrene deres!
Een generasjon dvaske TV-kanalvelgere er i ferd med å kaste i grams det, som forfedrene har dødd for i tusen år!

Hater en patriot mennesker med en annen hudfarge?
Kan man utrydde alle folkeslag – til og med sitt eget – av kjærlighet? I beste fall er det uttrykk for total likegyldighet, i verste fall hat, ondskap. Fedrelandskjærlighet betyr ikke hat, men vilje til å

forsvare sitt land.

Er en patriot motstander av kulturelt mangfold?
En patriot tar vare på sitt fedreland. Gjør alle det, kan man ikke unngå et mangfoldig internasjonalt fellesskap og det blir interessant å reise. Utryddes alle folk, blir de kulturelle forskjeller noe du kan studere på Bygdøy.

Er en patriot rasist?
En patriot er like rasistisk i sin grunnholdning som myrsnipa. Han elsker sine over alle andre fordi det er hans eget kjøtt og blod. Hvordan skal den, som ikke er i stand til å respektere og ta vare på sin egen kultur, sitt eget folk, kunne respektere andres?
Den som mener alvor med Discovery: ‘Celebrating diversity!’ forsvarer sitt folk og sin kultur som det kommer til uttrykk i rase, farge, kjønn, språk og religion og er derfor en patriot.

Er patriotisme høyreekstremistisk?
Tradisjonelt sier man at venstre er sosialisme og høyre er liberalisme. Patrioten setter land og folk over pengene og er dermed sosialist, altså venstre.
Og ekstremist da? Ja, alle som er villige til å dø for sitt fedreland er ekstreme for mammons tjenere. Derfor sliter FNs ‘fredsbevarende styrker’ overalt hvor de prøver å frarøve patrioter sitt fedreland. Kanskje var våre forfedre ekstremister? Ja vel, men den eksistensielle ekstremisme, også kalt selvoppholdesdriften, er årsaken til at vi lever i dag.

Er patrioter nazister?
SOS-Rasistene karakteriserer en nazist som en folkemorder. Enhver patriot vil måtte være motstander av FNs forsøk på å gjennomtvinge det multikulturelle samfunn og fullbyrde mordet på samtlige folkeslag.

Er patrioter en trussel mot demokratiet?
Demokratiet har røtter langt tilbake i norrøn tid. Ja selv ordet ‘demos’ betyr folk. Folkestyre er altså vanskelig å forestille seg uten folk. Et parti er en gruppering av mennesker, som gir avkall på særinteresser for å få makt til å gjennomføre en politikk som gagner dem, som de tror på. Noen partier er mer for næringslivet, andre for jordbrukere, andre igjen har kristne eller sosialistiske verdier på programmet. Men det multikulturelle samfunn er ikke til valg! Gettodannelser overalt i verden – og naturligvis sosiologiske studier – viser at det næreste vi har er familien. Deretter kommer folket. Derfor er det også ytterst interessant at internasjonale organer som FN representerer begge deler: De vil nedlegge demokratiet og avlive alle folkeslag.

Er patrioter en trussel mot verdensfreden?
I innledningen til FNs konvensjon om avskaffelse av alle former for diskriminasjon tas det for gitt at underskrivende stater: ‘…på nytt bekrefter at diskriminering mellom mennesker på grunn av rase, hudfarge eller etnisk opprinnelse er til hinder for vennskapelige og fredelige forbindelser mellom nasjonene …’.
Men stemmer det at fedrelandskjærlighet er årsaken til ufred og krig? Noen vil kanskje fremheve det foregående årtusen med dets nærmest sammenhengende kriger mellom nasjonalstater som eksempel på det. Verdens onkel politi og den mest aggressive statsdannelse i verden i dag med tropper i annet hvert land, USA, svinger pisken for å få Tykia med i EU. USA har startet krig etter krig med store folkevandringer til følge.
Vi kommer nok ikke utenom at det er og alltid var patrioter som utkjempet krigene. Men qui bono? Patriotene var alltid kanonføde for eliter som strebet etter makt og rikdom. Patrioten forsvarer sitt land, men må lures til å sette verden i brann.

Er det politiets oppgave å stoppe patrioter?
Ja. For LOVEN klassifiserer patrioten som rasist og dermed en forbryter. Men etisk har politifolk et problem, for de er selv av folket! Det er en av grunnene til at politiet søker etter kandidater med fremmedkulturell bakgrunn. Likeledes avvikles verneplikten i land etter land; verneplikten kan ikke løsrives fra plikten til å forsvare sitt fedreland med livet som innsats, som vi nettopp karakteriserte som ekstremisme. Ingen patriot vil reise til fremmede land og terrorisere kvinner og barn for penger. Derfor må de erstattes av leiesoldater som ikke bryr seg om formålet med krigen.

Fotnoter:
Her er to artikler fra FNs Menneskerettigheter hvorav det klart fremkommer at etniske nordmenn ikke har noen spesielle rettigheter i Norge:
International Covenant on Civil and Political Rights:
Article 2 punkt 1. Each State Party to the present Covenant undertakes to respect and to ensure to all individuals within its territory and subject to its jurisdiction the rights recognized in the present Covenant, without distinction of any kind, such as race, colour, sex, language, religion, political or other opinion, national or social origin, property, birth or other status.

International Convention on the Elimination of All Forms of Racial Discrimination
Article 1 punkt 1. In this Convention, the term «racial discrimination» shall mean any distinction, exclusion, restriction or preference based on race, colour, descent, or national or ethnic origin which has the purpose or effect of nullifying or impairing the recognition, enjoyment or exercise, on an equal footing, of human rights and fundamental freedoms in the political, economic, social, cultural or any other field of public life.