Et par ord om demokrati

Etterretningspartiet

Ikke alt er som det umiddelbart ser ut til å være. Alle kjenner historien om Keiserens nye klær Det er en ganske annen ting å gjennomskue sin samtid, sitt samfunn: Å avsløre bedraget som en er omgitt av.

https://youtu.be/LRg1MkvQt3k

For å sette dette dobbelspillet på dagsordenen en gang for alle, begynner vi likegodt med et eksempel som det lukter svidd av.

***

Det første folkestyre i Athen

Det er slettes ikke så lenge siden, at de fleste folk ble regjert av en konge. Var folk dummere før? Det vet jeg ikke. Men en eller anden gang ble selv det mest opplyste enevelde for trangt for folk, og kongen måtte avgi makt. Først til den adelen han selv kom fra, siden til folket.

Folkets styre ble angivelig satt ut i livet første gangen 400 før Kristus i bystaten Athen. Derfor bruker vi fortsatt det gamle, greske ordet: Demokrati. I de 2600 år som har gått siden da har demokratiet blitt finpusset frem til det vi har i dag.

Borgerne i det athenske demokrati var selvfølgelig frie, ikke sant? Men det man i dag forstår ved ordet borger er ikke helt det samme som den gangen. Borger var den, som eide noe, altså de med eiendom, de rike. De fattige og slavene var avhengige av andre – liksom kvinner og barn også var det – så de var ikke frie. Dermed skrumpet folket betraktelig inn. Det var altså bare rike menn, som hadde medbestemmelsesrett; en brøkdel av befolkningen.

I dag er det historie. I dag har alle voksne mennesker selvfølgelig stemmerett. Alene denne lille detalj viser, hvor avansert vårt demokrati har blitt!

Ikke dermed sagt, at det ikke er plass til forbedringer! For å belyse det vil jeg fortelle en liten historie fra Tyskland. Ikke fordi Tyskland nødvendigvis er så viktig i denne sammen­hengen, bare fordi dette eksemplet gjør ting veldig tydelig. Og så er det alltid enklere å lære av andres feil enn av sine egne. Noe i retning av det der med splinten i sin nestes øye og bjelken i sitt eget.

Et parti til fare for demokratiet

Blant de tyske partier er det et som heter: Tysklands National-Demokratiske Parti, NPD. (Die Nationaldemokratische Partei Deutschlands). Nu fins det dem som mener, at NPD ikke er så demokratisk, som deres navn tilsier. Noen går så langt som å påstå: De er nazister! Og er der noe som er forbudt i Tyskland, så er det nazisme. Dette lå da også til grunn for at NPD i 2001 ble trukket for retten. Dommerne skulle ta stilling til om NPD skulle forbys. Etter flere års forhandlinger måtte de erkjenne, at sålenge det ikke var kjent, hvem av folkene i NPD, som var statbetalte muldvarper, så kunne de ikke dømme i saken. Altså måtte domstolen enten vite det eller la saken falle. Utfallet ble at anklagerne trakk seg og NPD kunne fortsette som før.

Men da hadde allerede rettsaken rukket å virvle opp så mye grums at en skandale var uunngåelig. Det kom nemlig frem, at NPDs landsorganisasjon i Nordrhein-Westfalen ble styrt av spioner fra Bundesamt für Verfassungsschutz (BfV): Statlig efterretningstjeneste med det formål å beskytte den tyske grunnloven). Formannen og hans stedfortreder, såvel som sjefredaktøren for partiets regionale avis Deutsche Zukunft, ble avslørt som medarbeidere i BfV.

Et moderne Nazi-parti drevet av staten

Den tyske stat hadde altså ansatt folk til å drive et nazistisk parti! Bli nå ikke forvirret. Det lar seg enkelt forklare og har absolutt sine fordeler. Ved å sikre seg kontrollen over et slikt parti har man nemlig mye bedre styr på de tyskerne, som fortsatt lenges tilbake til de gode gamle nazi-tider. Og NPD, det er jo nettopp nazister, ikke sant? Demokratiet er sårbart; det må vi ta godt vare på, med alle midler!

Men hva vil skje, om NPD faktisk blir forbudt? Slike smarte og ondskapsfulle nazister, de lar seg vel ikke stoppe av det? Vil de så ikke prøve å snike seg inn i de andre partiene? Selvfølgelig vil de det. Men rolig nå. Etterretningstjenesten har helt sikkert tenkt på det og. De har så klart også sine folk på plass i diverse kristelige- og sosialistiske folkepartier. Det er kanskje i virkeligheten først og fremst etterretningstjenesten, som blir truffet med en slik dom?

Det Norske Etterretningspartiet

Man kunne mene, at der fins saker, som av sikkerhetsmessige grunner bare kan bestemmes og avgjøres av eksperter. Folket kan da ikke følge med på og bestemme alt i verden! Hva som foregår bak lukkede dører i etterretningstjenester, det hører nok med der. Men noen må jo til sluttelig og sist bestemme, hvilken politikk etterretnings­tjenesten fører? Hvem kan være i stand til det, om folket ikke er? For det er innlysende, at folket ikke på demokratisk vis kan bestemme, hvem som skal styre ting, som de ikke engang vet noe om. Om sakene var kjent for alle, var det jo ikke hemmelig lenger! Hvordan kan vi være sikre på, at det er de riktige folkene, som sitter ved roret? Er vi prisgitt høyere makter?

Men hvis virkelig etterretningstjenesten er involvert i alle partier, så garanterer det vel en viss kvalitet? Kanskje har vi i virkelig­heten bare eet etterretningsparti med mange forskjellige ansikter?

En ting er sikker: Det er noen, som har tak i den lange enden!

Artiklen er et utdrag av boken:
«Nasjonalstatens oppløsning – mellom EU og Islam»

Bestill nå: oblente@gmail.com
Betal med vipps: 94255403
Paypal oblente@gmail.com
eller bank: 12540606585

166 sider 180kr fri frakt