Facebook sensurerer våre meldinger. Zuckerberg sier selv, at han er for yttringsfrihet; hvordan henger det sammen?

Det går dårlig for Trump-haterne. Ingen taler om Gretas globale oppvarming lenger. Plandemien har blitt så platt, at folk knapt vører den lenger. Selv ikke «Black Lives Matter» klarte å holde forsiden mer enn noen uker. Det nermer seg valg i USA. Sensuren på sosiale medier ser ikke ut til å virke. Da er det NOEN som blir desparate. Dermed kommer det oppslag som dette i Dagsavisen:

Facebook og Twitter bidrar fortsatt til å spre den elleville konspirasjonsteorien kjent som QAnon, som får stadig større oppslutning blant Trump-tilhengere.

Experten, som hentes inn for å rette opp på den skakkjørte situasjonen er professor ved Vanderbilt University i USA. En ung, vakker, velutdannet dame med skandinaviske røtter: Sophie Bjork-James. Denne for demokratiet livsfarlige damen mener ganske enkelt, at yttringsfriheden er farlig og må stoppes:

(Sociale medier) «…har et ansvar og må stenge denne megafonen. Gang på gang viser de liten vilje til å gjøre det, sier Bjork-James.»

På Twitter er det ikke bedre, melder Dagsavisen. Det er dog ikke Dagsavisen selv, som koker dette i hop. Budskapet serveres rått og ufordøyd direkte fra NTB; Norsk Telegrambyrå. Det fremgår av Twitters innrømmelse, at de har blitt tvunget av noen til å forhindre den frie flyt av informasjon. De har dog ikke latt seg knekke, men har bare begrenset mengden. NOEN har altså forsøkt å få dem til å forby meldinger om QAnon:

Twitter medgir overfor AP at de ikke har forbudt QAnon, men hevder at de gjør sitt beste for å begrense spredningen av konspirasjonsteorien. I juli innførte de nye regler som angivelig har halvert antallet meldinger av denne typen.

Tilfeldigvis er et av Bjork-James sine satsingsområder nasjonalisme, hvit sådan. Som antropolog følger hun med på hjemmesidene til forskjellige foreninger. Hun legger altså merke til, at bevegelser for bevarelse av hvit kultur samler medlemmer. Alt dette er helt klart del av det antropologiske arbeidsfeltet.

Hva vil man vanligvis forvente av en slik statsansatt universitetslærer? Jo, det er helt naturlig å forvente en dyptgravende undersøkelse av årsakene til denne utvikling. For eksempel litt om hva som skjer, når befolkningsgrupper splittes opp, tynnes ut, når deres nisje trues.

Men det skjer ikke. Av den enkle grunn at professorinnen har en annen politisk agenda. Så istedet for å drive den forskning, som hennes offentlige stilling og skattebetalernes penger tilsier, så driver hun heksejakt på sosiale medier og i siste ende på deg og meg, med det formål å vingeklippe yttringsfriheten i en bestemt, politisk retning.

At en akademiker sporer helt av, nåja, slikt kan jo skje. Det er mange måter å gå seg vill i livet på. Det er jo ikke noe problem, når samfunnet rundt kan hjelpe en på plass. Omvendt når det ikke er det. For denne professoren er jo nettopp det: Professor. Hun jobber som forsker på et universitet. Hvis ikke hun gjør jobben sin, må man regne med, at hun mister den. Med andre ord: Hun gjør det, hun blir bedt om. Problemet er altså ikke å finne hos Sophie Bjork-James, men hos hennes arbeidsgiver.

Universitetet er kronen på det moderne samfunns søken etter visdom og – selv om en ikke ivrer etter å si det: Sannhet. Det vi altså er vitne til her, er at universitetet som institusjon har falt. Den har blitt et lusent verktøy i et skittent politisk spill.

Men Zuckerberg da? Ja, kanskje vi kan tåle hans små syke meldinger om «fellesskapsregler» og heller se, hvordan vi kan omgås disse tross alt spake forsøk på å tryne yttringsfriheten?