Det var et bemerkelsesverdig brev. Det som skulle ta to dager, tok et år. I løpet av dette året var det ingen som tok kontakt med Setsaas for å få vite hva han siktet til. Brevet fortalte jo ikke stort mer enn at det var ugler i mosen og at Tronds kontorsjef Terje Buljo var blant uglene. Men underveis må forsvarsledelsen ha funnet ut hva det var likevel, for nå hadde man tydeligvis gjort et forsøk på å undersøke saken, men problemet var at man ikke kom videre pga mangel på opplysninger. Hvordan visste man hva man skulle undersøke? Trolig har forsvarssjef Rein utviklet et nytt hemmelig våpen: Clairvoyance eller klarsyn. Ifølge den tibetanske munk og motstandsmann Lobsang Rampa¹ hadde alle menn og kvinner en slik sans via et tredje øye i pannen:

«Den gang vandret gudene om på jorden og blandet seg med menneskene. Men menneskene drømte om å erstatte gudene og prøvde å drepe dem av den grunn. De glemte at selv om de kunne se, kunne gudene se enda bedre. Som straff for dette lukket gudene det tredje øyet til menneskene.

I de århundrer som er gått, er det er bare få som er født med evnen til å være clairvoyant, og de som har denne evnen, kan utvikle den videre ved å gjennomgå den operasjonen som var blitt foretatt på meg …»

Gadd vite hva slags operasjoner Forsvarssjefen og Sikkerhetsstaben hadde iverksatt og hvor de hadde sine ekstra øyne?

Hva må ha skjedd? Et så alvorlig brev kan ingen forsvarssjef ignorere. Husk at på dette tidspunkt (i 1992) fantes det ikke noen «Ramm/Setsaas-sak». Aftenposten hadde ikke skrevet sine nedlatende lederartikler ennå, og middagsavisenes morosider hadde ikke boltret seg med Helan og Halvan. Selv om dette i alle fall ville vært usaklige unnskyldninger, kunne det ikke en gang påberopes at det måtte være våre «vanlige skrullete påstander» som man ikke trengte svare på. Og i alle fall fraskrev man seg denne muligheten når svaret til slutt ble sendt – da lot man jo som om man tok det alvorlig!

Det eneste vi vet (men først fra 1995) er at sjefen for Sikkerhetsstaben en gang før 3. juli 1992 diskuterte Setsaas’ henvendelse med seksjonssjef Trond Johansen i Etterretningstjenesten². Hva som skjedde på dette møtet vet vi ikke, men det er vel god grunn til å anta at Johansen ikke akkurat har oppfordret til å forfølge saken. Ut fra det vi vet om Johansens politiske støttespillere i Ap-ledelsen og Ap-regjeringen og hans rolle når nye forsvarssjefer, E-sjefer og S-sjefer skal ansettes, må vi kunne regne med at hans råd ble tillagt stor vekt av disse personene, for å si det mildt. S-sjefen har nok vært rask med å gi disse rådene videre til Forsvarssjefen.

Forsvarssjefen må ha kommet i adskillig vånde. Det er temmelig opplagt at han ikke selv kunne ta ansvaret for å underslå brevet. Han må ha konsultert sin overordnede, Forsvarsministeren, som da var Johan Jørgen Holst. Etter helt ordinær regjeringspraksis har han i sin tur måttet konsultere statsministeren, som i alle fall har alt ansvar for statsrådenes beslutninger. Forsvarssjefen har nok fått klar beskjed: «Legg det dypt ned i skuffen.» Det skulle ikke forundre oss om Johansen, som bl.a. sentralt medlem av Arbeiderpartiets sikkerhetspolitiske utvalg, allerede hadde klarlagt denne ordre på partikanaler.

«Den fjerde tjeneste» skulle det ikke rotes borti. Ikke av Forsvarssjefen, og ikke av noen andre heller. Vi har siden fått erfare at det er en almen regel under Arbeiderpartiets regjering.

Etter dette skrev Setsaas takkebrev til Forsvarssjefen³ for at han endelig hadde fått svar og for invitasjonen til å komme med «tilleggsopplysninger». Setsaas beklaget utviklingen, men svarte at han ikke fant det naturlig å gå inn i en formell prosess med Forsvaret, fordi saken var overlatt Stortinget. I et sideskriv sa han seg likevel villig til å ta et møte «uformelt og i ditto omgivelser». Det ble det ikke noe av.

Korrespondansen er tatt med som vedlegg 4.