8.7.1 Etterretnings- og Sikkerhetsstaben

8.7.1 Etterretnings- og Sikkerhetsstaben

Forsvarsminister Jens Chr Hauge gjennomførte rundt 1950 en omorganisering i Forsvarsdepartementet for å åpne for mer aktiv overvåking av kommunister og kontroll av Forsvarets personell. E-stabens 2. kontor, det såkalte Sikkerhetskontoret, fikk en styrket rolle innenfor E-tjenesten inntil det i 1965 ble skilt ut som egen stab – Sikkerhetsstaben.

I TV-2-programmet «Bak din rygg» kom det i november 1995 frem nye opplysninger om denne prosessen1

«Ledende Ap-folk deltok i utvelgelsen av Forsvarets første sikkerhetsoffiserer på 1950-tallet: I 1951, midt under den kalde krigen da Jens Chr Hauge var forsvarsminister, skulle Forsvaret ansette sine første offiserer i Sikkerhetsstaben. En av dem som ble innkalt til jobbintervju hos statsråd Hauge, senere sjef for Forsvarets Sikkerhetstjeneste (FO/S), Rolv Aursand, forteller: – Og da vi samlet skulle inn i konferansesalen, viste det seg at vi ikke bare skulle møte ham, men vi skulle møte to andre personer også, som satt der allerede …»

De to personene var Rolf Gerhardsen, bror av statsminister Einar Gerhardsen og redaktør av Arbeiderbladet, og Arbeiderpartiets sekretær Haakon Lie.

Ap tok mao. full kontroll over ansettelsene i de nye delene av E-staben fra første stund etter krigen. Senere har det fortsatt opp til våre dager. Har man full politisk kontroll, gjøres det direkte. En annen metode er den kjente «noen av oss har snakket sammen», nemlig stille manipulasjon. En tredje er Engen-metoden (se bl.a. kap. 21.12), der man ikke bare manipulerer for å få «riktig» ansatt, men også for å få «upassende» avsatt.

Hauge og Evang satte den trofaste Ap-mannen Jack (Joachim) Helle fra Bergen inn som Sikkerhetskontorets leder, og han fikk følge av en annen like solid Ap-mann fra Bergen, John Øvrebø. Det var tydeligvis viktig for Hauge og Evang å få Ap-folk inn i nettopp disse stillingene.

CC skriver at Jack Helle2

«… Illustrerer qua person osmosen mellom det politiske sosialdemokratis lederskikt og den militære etterretningstjeneste. Han var i utgangspunktet fabrikkarbeider, ble sersjant i 1940 og offiser i England under krigen. I 1945 ble han sekretær i Bergen forenede Arbeiderparti. Tre år senere plasserte Evang, etter forslag fra medarbeidere, ham som sosialattaché i Helsingfors. Der var han Evangs representant i forbindelse med norske militære operasjoner fra finsk jord inn i Sovjetunionen. Jack Helle har i alle år senere benektet at han hadde noe med manøvrene å gjøre. Etter Helsingfors-perioden ble han arbeidskonsulent i Bergen og formann i Bergen Arbeidersamfund. Så ble han hentet til sjefsstilling i den militære etterretnings- og sikkerhetstjeneste.»

John Øvrebo vandret flere ganger mellom parti og stat. Han var opprinnelig tillitsmann i Bergen Arbeiderparti. Øvrebø fikk i Sikkerhetskontoret ansvaret for den direkte kontakten med Youngstorget om registrering av kommunister og kommunistsympatisører og mottak av etterretninger fra Ap/LOs grunnplan3. Han drev dette arbeidet i 8 år, tre år lenger enn Helle som i 1955 var blitt erstattet av Ola Evensen (nåværende statsminister Gro Harlem Brundtlands onkel). I 1958 gikk Øvrebø over til jobb som forbundssekretær i Norsk Tjenestemannslag der han jobbet med oppbyggingen av LOs overvåkingsapparat4. I 1962 ble Ola Evensen utnevnt til sikkerhetsinspektør på Nordkommandoen på Kolsås – av daværende forsvarsminister Gudmund Harlem, Gro Harlem Brundtlands far.

Det gikk ikke like bra med Jack Helle. CC skriver i «Det hemmelige Norge»5 at «enkelte trodde Vilhelm Evang hadde funnet sin kronprins da Helle ble lansert». Men Helle ble bare fire år hos Evang. Han ble deretter beordret til Kolsås, var deretter kun en kort tid tilbake hos Evang og ble så igjen sendt ut til NATO Defence College og deretter rett ut til sekretærtjeneste i Folk og Forsvar. Helle ble pensjonert som Ombudsmann for Forsvaret. CC mener årsaken må ha ligget i at Helle var en helt genuin Ap-mann med bedre partikontakter og dessuten bedre krigsbakgrunn enn Evang:

«Det kan se ut som om Helle ble Evang en byrde, om ikke direkte konkurrent så en farlig mann i spillet om E-tjenestens ‘sidekontakt’ til regjeringspartiets tyngdepunkt. Derfor opp og ut med pretendenten’…»

E-tjenesten var som nevnt behjelpelig med å låne ut sine folk til sekretærstillinger i Ap, som oftest ved at de forble på E-stabens lønningsliste. Blant disse var Hans Engebretsen, en av Evangs menn som ble lånt ut til stillingen som LO-sekretær i Finnmark i 1954. Også John Øvrebø, som var E-mann hele tiden, ble utlånt til Norsk Tjenestemannslag fra 1958.

1 TV 2 20. november 1995, forhåndsomtale i Aftenposten samme dag.

2 Chr Christensen: «Av hensyn til rikets sikkerhet», Cappelen 1990. Side 99.

3 Ronald Bye med Finn Sjue og Alf R Jacobsen som medforfattere: «De visste alt», Tiden forlag 1994. Side 39.

4 Roy Andersen: «Sin egen fiende». Et portrett av Asbjørn Bryhn. Side 183.

5 Chr Christensen: «Det hemmelige Norge». Athenæum 1983. Side 178-79.