Det er fra denne perioden – fra begynnelsen av 70-årene – man kan snakke om oppbyggingen av «den fjerde tjeneste». Under etterkrigstidens Ap-styre hadde Ap/LO sin egen etterretningstjeneste som riktignok samarbeidet intimt med de andre, som man jo også hadde full kontroll over, men de var ulike organisasjoner med ulike oppgaver. Etter perioden med Borten, som medførte adskillige forandringer og nyoppnevnelser, ofte av personer som ikke var Ap-kaniner, oppsto behovet for et uoffisielt nettverk. I begynnelsen kan det f.eks. bare ha bestått i at Trond Johansen ble trukket direkte inn i Aps rådslagning, men etterhvert ble det utvidet etter behov, som når man siden måtte forbigå overvåkingssjefene Erstad og Urdal og politimester Haugli. Det er nok blitt behov for mange omgåelser og direktelinjer, og etterhvert har det hele utviklet seg til et hemmelig supernettverk, en «fjerde tjeneste» med deltakelse fra «insidere» i de tre ordinære tjenester, AP/LOs egen etterretningstjeneste og andre1. Behovet for å beskytte dette nettverk og hindre at forhold hjemmehørende her ble etterforsket førte i neste runde til behov for kontroll med justisvesenet. Det utviklet seg et frenetisk behov for å utnevne «Ap-folk til alle ombud» og forsiktig bringe disse og andre nyttige personer mer eller mindre inn i brorskapet.
Samtidig fikk man til disposisjon ny og mer effektiv avlyttingsteknologi. På 60-tallet ble den gamle mikrofonavlyttingen avleggs og erstattet med romavlytting ved hjelp av telefon. Denne teknologien var det nå E-tjenesten v/Trond Johansen som innledningsvis skaffet seg. Bedriften Norasonde A/S ble sikkert et meget nyttig instrument der man f.eks. kunne sette sammen romavlyttings-modifiserte telefonapparater. Samtidig har man nok falt for fristelsen til å anvende den nye teknologien også langt utenfor Ap/LO eget territorium. Ulike «farlige» eller «ubehagelige» personer ble satt under avlytting, og dette har nok ihvertfall raskt inkludert Korvald- og Willoch-regjeringene som tiltrådte i 1972 og 1981. Svært mange rapporter om avslørende «uhell» ved bruk av denne teknologien kom på 70- og 80-tallet. Året 1980 var et kronår! Det er sannsynlig at dette var en periode med meget sterk ekspansjon både av «den fjerde tjeneste)> og av romavlyttingen, med bruk av mye nytt og ennå ikke godt nok opplært personell. Siden er det blitt lenger mellom de avslørende feilene, men det er nok fordi personellet er blitt flinkere og bedre sikringsmidler og sikringsrutiner tatt i bruk.
1 La oss her for ordens skyld gjøre det klart at vi ikke mener at alle som arbeider i de tre ordinære hemmelige tjenester er med i «den fjerde». Tvert imot. Poenget er jo nettopp at svært mange må forbigås, derfor et eget nettverk. Antakelig er det store flertall meget hederlige embetsmenn og tjenestemenn som er like fortørnet som vi over det endel kolleger deltar i. Men alt tyder dessverre på at de korrumperte delene har stor makt over de ukorrumperte. Nettverket kontrollerer så mange maktposisjoner at de fleste andre av frykt eller lojalitet «ser den andre veien». Derfor er dessverre begrepet «tjenestene» og «den fjerde tjeneste» langt på vei men bare på denne måten synonymer. I denne boken blir det derfor vanskelig i mange sammenhenger ikke å bruke dem synonymt, men vi gjør her en gang for alle klart hva vi mener når vi gjør det.