8.1 Aps egen tjeneste

I praksis hadde Ap og LO sin «egen» etterretningsorganisasjon innenfor parti og fagbevegelse helt fra 1945. Den ble nå systematisk bygget ut i samarbeid mellom Konrad Nordahl og etterretningssjefen Vilhelm Evang. Svært meget av den nødvendige økonomi besørget E-staben, som således i realiteten hadde en rekke Ap-folk og LO-folk på sin lønningsliste. Den drev med registrering av kommunister i partiet, fagbevegelsen og kooperasjonen, og med manipulering av valg av tillitsmenn for å forhindre «gale» valg. Dette var i utgangspunktet en indre organisasjonsjustis som arbeiderbevegelsen fant nødvendig, og som vi andre skal være takknemlig for at de iverksatte og tok belastningene ved. Da får man heller se mellom fingrene med at noen av overvåkerne var litt for ivrige.

Som en konsekvens av dette fant det sted en åpen flyt av informasjon mellom Ap-organisasjonene og tjenestene – begge veier. Samarbeidspartneren fra starten av var først og fremst E&S-staben, men også etter hvert Politiets overvåkingstjeneste.

Men dette var på mange måter også en indre Ap/LO-sak, like meget som det samarbeid Ap/LO hadde med bedriftsledere og borgerlige om å finne frem til kommunistene.

Innledningsvis var ordinær rapporteringsvirksomhet grunnlaget for denne tjenesten, men etter som årene gikk ble rom- og telefonavlytting tatt mer og mer i bruk. Det er idag kjent – gjennom Ronald Byes bok «De visste alt» – at det ble installert omfattende romavlyttingssystemer i Folkets Hus1:

«Bak stengte dører og nedrullede persienner i det dystre rom 906 lyttet Youngstorgets sersjanter til husets summende liv – først Ivar Hobbelhagen, så Arne Hjelm Nilsen, deretter Ronald Bye. Og det sluttet ikke med ham.

De mest interessante lytteresultatene ble formulert i rapporter som gikk til Overvåkingspolitiet og sentrale tillitsmenn i LO og Arbeiderpartiet – en syntese mellom politikk og spionasje uten sidestykke i skandinavisk og kanskje vesteuropeisk historie.

I virkeligheten utgjorde den massive og ulovlige lytteoperasjonen selve fundamentet for Youngstorgets eget hysj-apparat, drevet av LO i tett samarbeid først med Forsvarets etterretnings- og sikkerhetsstab, siden med Overvåkingspolitiets politiske avdeling.

Lyttesentralen i rom 906 var den dypeste av Youngstorgets dype hemmeligheter.

Den eksisterte i hvert fall så seint som i 1974 …»

Rom 906 omfattet et personarkiv «over kommunister og andre upålitelige elementer». På det meste inneholdt det over 6000 navn. Arkivet ble brent av Ronald Bye i 19692.

Det finnes også rapporter om avlytting andre steder i landet, men i den første tiden vesentlig innenfor egne rekker. Avlytting med skjulte mikrofoner fant sted til bortimot 1980.

Det er interessant å merke seg at man allerede i den første tiden misbrukte den tillit pressen skal ha for partiets klandestine formål3:

«Hjelm Nilsen var faglig journalist i Arbeiderbladet, men det var en ren dekkstilling. Han var i virkeligheten feltagent og arbeidet sammen med faglig sekretær Iver Hobbelhagen i Youngstorgets eget hysj-apparat»

1 Ronald Bye med Finn Sjue og Alf R Jacobsen som medforfattere: «De visste alt». Tiden forlag 1994. Side 10 f.

2 «De visste alt», s. 12.

3 «De visste alt», s. 25.