Den 17. november 1968 forlot en båt Antwerpen med 200 tonn uranoksyd som skulle til Genova for omlasting og videretransport til Tyskland der et Mossad-kontrollert tysk firma ved navn Schulzen var involvert. På dette tidspunkt var det innenfor NATO og daværende EEC streng kontroll med salg av uran, og kontrollen med dette var tillagt Euratom som var opprettet nettopp med dette for øye. Firmaet Schulzen hadde fått alle nødvendige tillatelser, og det samme hadde selgeren som forøvrig var det eneste firmaet innenfor EEC som hadde tillatelse til å lagre og distribuere uran. Underveis til Genova forsvant skipet, og det viste seg senere at uranet mellom Kypros og den tyrkiske kysten var lastet over til israelske skip som fraktet dette til Haifa. Derfra ble uranet fraktet direkte videre til Dimona-anlegget.

Euratoms etterforskning kom ingen vei, da mannskapet på båten var skiftet ut og rederiet som eide og drev båten var solgt flere ganger. Det var meget sterke reaksjoner på saken i Washington. Sjef for CIA, Richard Heims, rapporterte i et hemmelig møte til Senatets utenrikskomite 7.7.70 om operasjon «Plumbat». Euratom la i mange år et lokk over den manglende kontrollen og oppklaringen.

Men i 1973, på Lillehammer i Norge, meddelte en av de arresterte etter drapet på kelneren Achmed Bouchiki – danske Dan Ærbel – at han hadde mer å fortelle til kriminalbetjenten Steinar Ravlo¹:

«Han spurte Ravlo om han hadde fortalt om skipet. Hvilket skip? spurte Ravlo

– Jeg eide Scheersbereg A.

Hva så? undret Ravlo seg.

– Skipet førte uranet til Israel.»

Ravlo gjorde sine notater og skrev et kort notat på ca 120 ord. Dette ble liggende blant etterforskningspapirene, men førte ikke til noen selvstendig etterforskning.

Det viste seg at det var riktig at skipet som forsvant med uranet het Scheersberg A, men registrert med en annen eier, Burham Yarisal – uten fast adresse, men med verdensomspennende forretningsaktiviteter. Beskrivelsen passer jo godt på Dan Ærbel som vi i alle fall vet (se nedenfor) opererte med mangfoldige identiteter. I lys av informasjonen vedr kanonbåtaffæren året etter regner vi det som sannsynlig enten at Ærbel og Yarisal var samme person eller at Yarisal var stråmann for Ærbel.

Hadde norske påtalemyndigheter fulgt skipsredersporet til Dan Ærbel, hadde både kanonbåtaffæren og uranaffæren kunnet blitt oppklart allerede på det tidspunkt.