5.2 Det begynte i Tyskland

Vi har mottatt mange underhåndsvink om at det nettopp er i det Willoch peker på at hunden er begravet, og at man må søke tilbake til etterkrigstidens Tyskland for å finne begynnelsen på historien. Den har vi redegjort for i kapitel 3. Særlig mellom senere seksjonssjef Trond Johansen og de Mossad-folkene som ble trukket inn i Gehlen-organisasjonen har det utvilsomt dannet seg sterke bånd, både ut fra faglige, idealistiske og hensiktsmessige forhold. Vi minner om at mye av de etterretninger fra Sovjet som var nødvendige for å gjennomføre U-2-programmet faktisk gikk via Mossad og de norske tjenestene til amerikanerne.

Fra da av har Norge og særlig E-tjenesten kommet stadig dypere inn i dette forholdet.

Etterretningsmessig står norske tjenester nærmere Mossad enn våre allierte. Norge har ved flere anledninger prioritert israelske interesser foran alliertes, særlig ved å skaffe Israel tungtvannet (atombomben) og kanonbåtene. Lillehammer-saken er selve toppunktet. Det er all grunn til å regne med at norske tjenester da ble så innblandet i forhold som ikke kunne fortelles til norsk offentlighet at Mossad har holdt sine norske kolleger fullstendig i sin hule hånd.

Ble Trond Johansen agent for Mossad, slik Ostrovsky antar, fordi han oppdaget at Mossad opererte med kodenavn «Oscar» på ham i sammenhenger der dette var naturlig å gjøre for agenter? Etter vår mening er det et spørsmål som nedvurderer Trond Johansens betydning for norsk, alliert og israelsk etterretning. Trond Johansen er ikke agent for noen. Han er en monumental spiller, en institusjon i sin egen rett og med en agenda som ikke styres fra noe parlament eller noen regjering. Hans forhold til Mossad er mye dypere, hjerteligere og viktigere enn noen agent. Som Norge er en av Israels viktigste allierte (uoffisielt) er Trond Johansen en av Mossads viktigste allierte og beste venner. Men det er i meste laget av solospill og delt lojalitet for en som spesifikt er satt til å ivareta norske borgeres interesser.

Vi klandrer ikke Mossad. Organisasjonen gjør sin jobb og gjør den godt. Israel er fortsatt i en svært utsatt posisjon og kjemper på mange måter en ensom kamp for å overleve. Vi forstår godt at man da følger sine egne regler og tar de lillefingre som blir tilbudt og de hender, armer og bein som følger etter. Det er den norske siden som skulle ha satt grenser.

Det materiale vi har satt sammen og som vi presenterer nedenfor danner dessverre et bilde av at Norges mangel på grensesetting har ført til en meget alvorlig situasjon, der både landets suverenitet og folkestyret er truet. Det skyldes imidlertid vel så mye den norske sidens behov for tildekkingsaksjoner og for å tildekke dekkaksjonene og de virkemidler det norske systemet har tvunget seg selv til å bruke, som forholdet til Mossad i seg selv.

Vi ville ihvertfall ha godtatt meget nært samarbeide med Mossad hvis det hadde skjedd i lovlige former og under en rimelig grad av åpenhet slik at det ikke var nødvendig å iverksette kriminelle aksjoner mot norske borgere. Et slikt samarbeide er vi overbevist om at også Mossad ville ha foretrukket. Mossad har såvidt vi vet ingen tradisjon for forfølgelse av uskyldige.