3.6 De lange linjer

Når vi så i vår sak avslører at tidligere arbeidsledere fra Norasonde (disse var ikke yrkesvalghemmede) opptrer som overvåkere på vegne av E-staben og i samarbeid med andre fast ansatte i E-staben og overvåkere styrt av Mossad samt folk fra POT, skjønner vi godt regjeringen Harlem Brundtlands anstrengelser for å forhindre oppklaring av vår sak. En full oppklaring av «U-3»-bedriften Norasondes virksomhet ville nemlig ikke bare avdekke endel ulovlige virksomheter styrt av E-staben og derved også kompromittere både statsministerens far, sosialminister og senere forsvarsminister Gudmund Harlem og hennes onkel Ola Evensen, ansatt i E-staben, men også at en kamuflert arbeidsform for etterretningsvirksomhet (hyppig brukt av allierte tjenester) hadde vært benyttet i større utstrekning enn tidligere antatt her hjemme. Vi er for vårt vedkommende fulle av respekt for genialiteten ved denne operasjonsformen i sin egentlige hensikt, men akkurat like irritert over at den har vært benyttet mot oss som lovlydige norske borgere.

Hvordan vi kom inn på «U-3» illustrerer hvordan vi gjennom observasjoner omkring oss selv plutselig har funnet oss vevet inn i langt større forhold og begivenheter. Det kommer mange flere slike saker. Men hele historien om alle tre «U-ene» illustrerer også hvordan de lange linjer i vår sak faller sammen med de lange linjer i den store sammenheng. «U-2», som handler om hvordan Norge v/norsk etterretning og Israel v/Mossad kom sammen som støttespillere for amerikanerne i vestlig etterretning mot Sovjet, godt assistert av det tyske Gehlen-apparatet, er for alvor starten på det samarbeid som i tiårene fremover ble sterkere og sterkere mellom arbeiderpartiene i Norge og Israel, Mossad og norsk etterretning, og derfor også helt frem til denne storkoalisjonens aksjoner mot oss.

Viktige personer i denne utviklingen er David Ben-Gurion, Shimon Perez. Golda Meir, Ernest Bergman (den israelske atombombens far), Jens Chr Hauge, Haakon Lie, Vilhelm Evang, og en som har vært med til alle tider og i alle linjer, nemlig den nylig «pensjonerte» seksjonssjef Trond Johansen i E-staben. Vi vil senere (kap. 5.2) trekke opp sammenhengene mellom hans virke i Tyskland sammen med Mossad, Mossads senere etablering i Norge, hvordan Lygren-saken med stor tyngde førte til et kjølig forhold til USA og et varmere samspill med Mossad, samrøret mellom Mossad Norge og norske tjenester og disses gjensidige tvilling- eller trillingforhold med Det Norske Arbeiderparti og mange andre statsetater samt hvordan alle de uoffisielle forbindelseslinjene er blitt til «Den fjerde tjeneste».