Da Hermansen fikk styreledervervet i Postbanken beskrev VG ham som¹:

«Norsk kapitals mektigste mann de siste årene»

I Vidar Helgesens bok «Partiet, makten og staten»² påpekes det at Hermansen gjennom tre år som styreleder i Banksikringsfondet

«har fått dyptgående kunnskap om norske bankers økonomi og styring – blant annet bedriftshemmeligheter. På denne måten kjenner Hermansen Postbankens konkurrenter ut og inn. Som om ikke det er nok, er Telenor en viktig leverandør av bankenes fremtidige informasjonsnett, og den blir derfor en avgjørende forhandlingsmotpart for både Postbanken og andre banker. Dessuten har Telenors egen databedrift Teamco ansvaret for driften av Kreditkassens dataanlegg, og er i stadige forhandlinger med BBS om samarbeid av og kjøp av tjenester. Dette vil gjøre at Hermansen får en finger med i nesten all betalingsformidling i Norge.

Utnevnelsen av Hermansen vakte sterke reaksjoner fra Kreditkassens direktør Borger Lenth og andre i bankvesenet, fra pressen og en tverrpolitisk opposisjons³. Regjeringen kunne imidlertid ikke se noen habilitetsproblemer ved utnevnelsen⁴. Det kunne heller ikke Tormod Hermansen⁵.»

Innenfor det statskapitalistiske system representerte således Hermansen i denne perioden en hel sektor av «nettverket» helt personlig!

Der hvor Hermansens sektor slutter, tok andre Ap-folk over: Sjefen for Kredittilsynet, som skal kontrollere bl.a. Postbanken og Hermansen, er Hermansens tidligere statssekretær, Bjørn Skogstad Aamo. Høyeste embetsmann i det organ som skal kontrollere Hermansen i egenskap av leder for banksikringsfondet etc. er tidligere Ap-statsråd Arne Øien. Lederen for Statens Bankinvesteringsfond, som kanaliserte de pengene som ga grunnlag for Hermansens makt over bankene gjennom Banksikringsfondet, er partifellen advokat Ellen Mo. Norges Bank, som har en rekke av kontrollfunksjonene med hele finansvesenet, ble de siste par år ledet av tidligere statssekretær for Ap, sentralbanksjef Torstein Moland⁶. I landets største sosialiserte bank, Den norske Bank, kontrollerer fondet partifellene Kari Blegen, Ingjald Ørbeck Sørheim og Rolf Rønning. Her er forøvrig en av banksjefene bror til avdøde utenriksminister Johan Jørgen Holst.

Det er verd å merke seg at krisen for både Den norske Bank og Kreditkassen forlengst er overstått. Det blir derfor ikke noe nytt kapitalbehov. I en avtale av 14. januar 1995 med Statens Banksikringsfond ble således Bankinvesteringsfondet overdratt alt ansvar for å forvalte og utøve alle statens eierinteresser i bankene⁷. Det innebærer at dette fondet alene kontrollerer 71,96% av aksjene i Den norske Bank, 68,89% av aksjene i Kreditkassen (nok til å bestemme vedtektsendringer i begge). I fondets siste årsberetning heter det⁸:

«Bankinvesteringsfondet skal derfor videreutvikles slik at det best mulig ivaretar oppgaven med å sikre et nasjonalt eierskap i de to største forretningsbankene.»

«Nasjonalt eierskap» må her nødvendigvis være ensbetydende med «statlig eierskap». Bankinvesteringsfondet etableres derfor nå gradvis som et «overstyre» for de to største norske forretningsbankene. Alle muligheter er således tilstede for i det stille å samkjøre de to til en overmektig «Statens forretningsbank» som Ap alltid har drømt om, men aldri våget å foreslå direkte.

Det er grunn til å synes synd på den bankkunde som kommer i konflikt med noen av Aps mektige herrer (eller kvinner), eller som av andre grunner kommer på bakmennenes «hat-lister». Slik «den fjerde tjeneste» opererer, er det ikke vanskelig å trekke i trådene i nettverket på en måte som gjør at de som lystrer slett ikke behøver å vite hvem som trekker eller hvorfor! Slik er det mulig å kjøre bedrifter og personer nord og ned på denne måten også.

Forøvrig eier Banksikringsfondet 97,9% av aksjene i Fokus Bank, og Bankinvesteringsfondet 43,7% i Sparebanken NOR, samt mindre aksjeposter BN Bank, Bergens Skillingsbank, Uni Storebrand og Vital. Via de tre majoritetseide bankene har Staten flertall i Europay Norge A/S (56,3%) og i praksis kontrollerende interesser i Bankenes Betalingssentral (48,2%), Bank Axept A/S (45,2%) og VISA Norge A/S (40%).

Ifølge Dagbladet har Hermansen avgjørende innflytelse eller sterk påvirkningsmulighet på forvaltningen av ca. 200 milliarder kroner pr år⁹:

Som daglig leder i Telenor omsetter Tormod Hermansen for 20 mrd kr

Som styremedlem i Statoil påvirker han omsetningen av 100 mrd kr

Gjennom vervet som styreformann i Postbanken forvalter han i inneværende år pluss minus 66 mrd kr

Han influerer også på noen hundre omsetningsmillioner gjennom stiftelsen Asplan.

Dagbladet nevner også eksempler på Hermansens kontaktnett:

Til regjeringen via statsråd Kjell Opseth

Han har nær kontakt med Arnfinn Hofstad i Norske Skog fordi Hofstad er både styreformann i Telenor og styremedlem i Statoil. Hofstad sitter sentralt i hele samvirkebevegelsen.

Styreformannen i Statoil er Helge Kvamme, med videre kontakter til Det norske luftfartsselskap (styremedlem) og forsikringsselskapene Gjensidige og Forenede (styreformann i begge)

Gjennom Statoil-styret kjenner han også godt Yngve Hågensen og Else Bugge Fougner

Nestformannen i Post bankstyret, der Hermansen er formann, er Ketil Stene, daglig leder i Den norske advokatforening, nestformann i Norges Medisinaldepot og verv i LO

I Asplan møter han tidligere Sp-stortingsmann Bjørn Unneberg og Stein Holst Annexstad, en industrimann med sentral tilknytning til banker, Dyno og Unitor.

Norge er et lite land, og vi har alle våre kontaktnett som via ikke så mange mellomledd kan knytte oss uoffisielt opp til ganske mange. Men man skal nok lete lenge etter så korte linjer til så store og mektige deler av samfunnet (politikk, bank, forsikring, industri, olje, fagbevegelse, kooperasjon, juristmiljøet og samferdsel, samt selvsagt det hemmelige Ap-Norge) som det Hermansen kan stille opp med!