Vi skal helt til slutt ta opp det spørsmålet vi vet alle nå må sitte igjen med: Hvem er sjef for «den fjerde tjeneste»? Hvem er «001»?

La oss for ordens skyld gi svaret med en gang: Vi vet ikke sikkert. Men det er ikke så mange muligheter.

De aller fleste identiteter vi kommer over er åpenbart under en form for kommando. I marken har vi truffet på Norasonde-apparatet, Spilhaug-apparatet, Industrivernet, deler av Stay Behind, POT’s leieboere, dvs. særlig Iver Frigaard og et apparat han muligens disponerer selv, men som muligens bare er deler av de førstnevnte, andre deler av Trond Johansens ytre og indre apparat og muligens deler av FO/S. Alle disse elementene har et forhold til Mossad Norge som vi også hyppig møter i marken. I forhold til alle disse miljøene spiller deler av E-staben en viktig rolle, og det aller meste kretser omkring Trond Johansen selv – innenfor den hemmelige verden. Han er åpenbart i 00-serien, blant de få som tilsynelatende nesten bare gir, nesten aldri tar ordre.

Men selv om Trond er viktig og har holdt på i mange år, er han i partisammenheng ikke mer enn en verdifull rådgiver og informasjonskilde, ingen betydningsfull politisk aktør. Mye av Tronds makt sprang ut av hans nære forbindelser med Knut Frydenlund og hans etterfølgere, idag temmelig sikkert fra statsministeren selv. Idag sitter han også helt sikkert på en betydelig personlig makt fordi han vet alt om hva alle andre i systemet har vært med på. Men han har ikke tilstrekkelig sentral posisjon til å ha kunnet bygge opp en så stor organisasjon på tvers av alle deler av staten og mer til. Det virker f.eks. usannsynlig at han har direkte kommando over nettverket innenfor justisvesenet (selv om dette står i et sterkt avhengighetsforhold til ham). Det ser ut til mer enn i de hemmelige tjenester å følge formelle kommandolinjer, fra toppen og et stykke nedover.

Er da 001 å finne innen Aps nåværende maktelite, idag Thorvald Stoltenberg, Bjørn Tore Godal, Gro Harlem Brundtland, Thorbjørn Jagland, Tormod Hermansen etc.? Stoltenberg kunne i så fall ikke fjernet seg så mye fra Norge, Godal er for fersk, og Hermansen for åpenbart et instrument. Brundtland selv og Jagland er muligheter, men alt tyder på at disse begge er bragt til toppen av sterkere bakkrefter, jfr. historien om hvordan Gro ble statsminister i kap. 8.13. Og Jagland bærer på alle måter samme preg av oppaling. Det er mer sannsynlig at «den fjerde» har eksistert og vil eksistere intakt og med samme reelle ledelse uavhengig av Aps ledelsesfigurer, men at det idag hersker et nært og tett samarbeide der begge er avhengige av hverandre. Husk at bakmennene nærmest kom i eksil under Steen og Nordli og måtte slite hardt for å få inn mer hensiktsmessige Ap-ledere. Her var Gro mer et valg av den mest hensiktsmessige blant begrensede muligheter, mens Thorbjørn Jagland er alet opp og kjørt frem tjenestevei.

Ingen av disse to er heller Systemenes Skaper, for det er ihvertfall Jens Chr Hauge: Sjef for MILORG, mannen som i egenskap av forsvarsminister etter krigen bygget opp Forsvaret, reorganiserte og bygget opp E- og S-staben med håndplukkede Ap-folk, inkorporerte de private Stay Behind-gruppene i E-staben og bygget opp HV, mannen som siden i egenskap av justisminister fortsatte utbyggingen av POT; mannen som iverksatte det tidligere nære samarbeidet mellom Ap-tjenesten og de to statlige tjenestene; mannen som ble en så sentral bakspiller i Ap at han som advokat lenge delte telefonnummer med partiet; en av hovedmennene bak etableringen av det norske Aps tvillingforhold til det israelske; nærmest en av grunnleggerne av Mossad ved sin støtte til Haganha-leirene i Norge drevet av Israel Krupp; mannen som skaffet Israel tungtvann og inspiserte bort anvendelsen av tungtvannet til atomvåpenproduksjon og derved holdt hele NATO-Norge som gissel overfor våre allierte; mannen som bygget opp Kjeller og FFI; mannen som på en rekke måter blandet seg inn til fordel for Mossad vedrørende Lillehammer-drapet; mannen som ble Aps sentrale industripolitiske aktør gjennom en uendelighet av styreverv og forhandlingsoppgaver for staten; mannen som kjørte Tandberg-konsernet i senk, trolig for å beskytte en leveranselinje til Stay Behind (se kap. 23.11); mannen som var Statoils første styreformann og skaperen av Arve Johnsen, mannen med et omfattende internasjonalt kontaktnett – og dessuten den meget erfarne og vel etablerte advokaten som meget vel kan spille en samordnende funksjon mellom nettverkene i de hemmelige tjenester og justisvesenet – og flere til. La oss vurdere denne hypotesen videre: