Nettverket rundt Kjettingfabrikken og Kjettingmannen skiller seg kraftig ut fra alle de andre private gruppene som med tildels hård hånd ble innlemmet i Stay Behind eller nedlagt av Hauge i 1948. Dette nettverket har fortsatt levet sitt eget delvis private liv med tilsynelatende en fot i Stay Behind (men i realiteten underlagt Tronds som en del av hans apparat ute i det blå), en i HV og en utenfor, samt utført visse oppdrag tilsynelatende for POT, men etter ordre fra Trond. Siden dette apparatet så sent som ved kong Olavs død i januar 1991 og nobelpristildelingen til Rabin, Perez og Arafat i desember 1994 ble benyttet til sikringsoppdrag, har det vært operativt til opp i våre dager. Av samme grunn må det også hele tiden ha eksistert på et slags kvasilegalt grunnlag. Private arméer og/eller bevæpnede vigilante-bevegelser er ikke lovlig i Norge! Følgelig må han ha hatt en tilknytning til staten, og det må ha vært til Forsvaret, innenfor en strengt hemmelig ramme – nemlig som en del av Tronds mest hemmelige apparat for ham selv og Ap.

Som Systemenes Skaper må Jens Chr Hauge ha stått for denne organiseringen og valgt en hensiktsmessig tilknytning til Forsvaret, f.eks. direkte under E-sjefen eller endog under Forsvarssjefen. Når Spilhaug har gått med på det, har det sammenheng med at Spilhaug på alle måter var og sikkert fortsatt er Hauges mann, opprinnelig som medlem av Milorg-ledelsen under Hauge. I praksis har Trond vært Spilhaugs nærmeste foresatte etter hvert som Trond har «utnevnt» E-sjefer og Forsvarssjefer.

Allerede i 1973 anmodet daværende E-sjef ob Reidar Torp pga IB-avsløringen i Sverige en av sine medarbeidere om en vurdering av de såkalte «private gruppene» – herunder Spilhaugapparatet (Kjettingfabrikken). Offiseren konkluderte med at virksomheten var i strid med norsk lov og måtte stoppes!

Det er derfor tragisk når det 23 år senere konstateres at denne Spilhaug-virksomheten ikke ble stoppet, men sågar utvidet og formalisert av Trond/Ap som partiets eget militære organ for etterretning, overvåking, provokasjoner og psykologisk og fysisk terror mot dem som måtte komme i veien for Ap-kreftene – med bred politisk overvåking som spesialitet!

Sven Aage Hauge tilrettela alt i 1977 da Trond ble seksjonssjef (seksjon D) og fikk mange år i stolen, samtidig som Spilhaug overførte den kriminelle delen av virksomheten fra Kjettingfabrikken A/S til Kjettingkonsulenten A/S som ble gitt cover og delfinansiering av Arbeidstilsynet v/styreformann Gudmund Harlem.

Men det har i den forløpne tid vært så mange ulike regjeringer og så mange ulike Forsvarssjefer og E-sjefer at en så ureglementert avdeling som Spilhaugs umulig ville ha overlevet hvis den ikke hadde hatt høyere beskyttelse og/eller dypere dekning. Men de ikke-sosialistiske statsministre har ikke hatt den minste anelse om Stay Behinds sanne natur, eller om Alfa/Spilhaug-apparatet, dvs. Stay Behinds (Tronds) ytre apparat/støtteapparatet. Pengene kan her følges via Karstad-utvalget/Riksrevisjonen/de hemmelige budsjettene etc. direkte til dette apparatet. Det har ikke Lund sett seg umaken med å gjøre!

Det er nok også flere Forsvarssjefer og E-sjefer som er blitt holdt uvitende, men som ville ha ryddet opp med en gang om de hadde visst om dette apparatets eksistens. Derfor har man utvilsomt fulgt den kjente Frigaard-metoden med å legge en omvei rundt overordnede ledd som ikke var «på nett». Ihvertfall i visse perioder må derfor Kjetting mannen ha rapportert rundt alle formelle sjefer, og selvsagt alltid helt utenom de fleste regjeringer og regjeringsmedlemmer unntatt muligens noen meget få. (Når hele Stay Behind var ukjent endog for flere forsvarsministre og Forsvarssjefer inntil ca. 1978 da Hans Otto Meyer ble avslørt, er det klart at kjettingmannen var begravd enda mye dypere nede.)

I slike perioder må den reelle rapporteringsvei ha gått helt utenom alle formelle veier. Det er neppe tenkelig at Spilhaug har akseptert å motta ordre som ikke kom enten direkte fra Hauge eller som kunne appelleres til Hauge. I det daglige kan kommandogangen meget vel ha gått via f.eks. Trond Johansen.

På den annen side: Som skaperen av Kjetting-opplegget har Hauge selvsagt i alle år visst om dette apparatets eksistens og virksomhet og hatt nær kontakt med Spilhaug i alle fall. Det er lite trolig at Hauge ville sittet stille med denne kunnskapen og tillatt apparatet å skli helt ut av det Ap-nettverket som til enhver tid eksisterte. Den eneste mulige forklaringen er i realiteten at Hauge har fortsatt å være Kjettingmannens reelle sjef og høye beskytter hele tiden, og at han ved hjelp av alle sine lojale medspillere har lagt til rette for en fortsatt eksistens og et fortsatt virke for apparatet under legitimiteten av det opprinnelige organisasjonsforhold, men etterhvert under dekke av kommandomessige kretsløp rundt alle sjefer som ikke spilte helt på lag med Hauge og Ap. Skal Hauge ha gjort det, har forutsetningen selvsagt vært at alt Kjettingmannen gjorde var nettopp på Jens Chr Hages egne premisser. Det betyr at Jens Chr Hauge mest sannsynlig har vært den reelle leder av Kjettingmannen til den dag i dag, men med stadig mer av den daglige operasjonelle ledelse ivaretatt av andre.

Hauge må da også ha sørget for varige og trygge finansieringsordninger for Spilhaug. Mye av dette har sikkert skjedd på samme måte som resten av opplegget for finansiering av Stay Behind (alliert finansiering, samkjøring med HV, E-tjenestens åpne og hemmelige budsjetter). I tillegg tyder meget på at Kjettingmannen hadde store leveranser til Forsvaret, endog kanskje til overpris, før og evt. i tillegg til Kjettingkonsulentens konsulentoppdrag for Arbeidstilsynet (se foran).

Fra Sverige kjenner vi til at IB-lederen, forsvarssjef (OB) Stig Synnergren¹,

«ville inte släppa greppet, han begärde att få fortsätta att vara chef for den hemliga underrättelsetjänsten när han skulle avgå 1978.»

Synnergren fikk det ikke, men kan det tenkes at general Sven Aage Hauge (Jens Chr Hauges lojale redskap) forsøkte seg på det – og fikk det til! – med Spilhaug-apparatet da han ble frabeordret stillingen som forsvarssjef i 1984? Hauge var Tronds forgjenger som seksjonssjef i E-tjenesten (under Lillehammer-drapet) som ledd i en Iynkarriére til forsvarssjefsjobben og Ap-tro på alle måter. Han forsøkte med nær sagt alle midler, ikke minst ved at hans kone (født Sønsteby) tryglet og ba, å få fortsette, men Willoch-regjeringen ville ha inn Fredrik Vilhelm Bull-Hansen isteden.

Bull-Hansen var definitivt ikke på Ap-nett, og kunne selvsagt ikke informeres om Aps hemmelige Spilhaug-vigilante og Ap-innflytelsen i Stay Behind. Sven Aage Hauge ble beordret til sjefsstillingen i Forsvarets Bygningstjeneste (FBT), som ville være et ypperlig tilknytningspunkt for Spilhaug o. I. pga. mulighetene for finansiering ved hjelp av overfakturering eller fakturering helt uten grunnlag (f.eks. konsulenttjenester) og det kommende Karstad-utvalget som skulle begrave eller kremere deler av det ytre apparatet.

Vi har tidligere sett at «den fjerde tjeneste» løser problemet med ikke-kaniner i sjefsposisjoner ved rett og slett å etablere kommandolinjer rundt dem. En annen måte kan selvsagt være å flytte de ordinære kommandolinjene til andre tilknytningspunkter som har (eller får) gode kaniner som sjefer!

Kan det tenkes at den reelle kommandolinjen aldri har forlatt Jens Chr Hauge personlig, og at han den dag i dag selv har den egentlige operative ledelse av det norske «IB»-apparatet, bestående av deler av Stay Behind, HV og Spilhaug-apparatet, men formelt beskyttet ved en forankring et sted i Forsvaret – idag kanskje via Forsvarets Bygningstjeneste? – samt politisk beskyttet ved de tjenester det yter Ap? Og at dette apparatet settes inn for å understøtte resten av «den fjerde tjeneste» når dette passer, men på egne premisser og med egne virkemidler? Det dreier seg om et hemmelig apparat, sprunget ut av krigens krav, fortsatt med sine ledelsesfunksjoner, sitt personell og sine våpenarsenaler intakt.

Vi gjør oppmerksom på at det svenske såkalte «krigs-IB», dvs. motstykket til «Stay Behind», alltid ble holdt på 100% sosialdemokratisk kontrollerte hender i Sverige². Det har man ikke helt klart i Norge, men kombinasjonen av at Ap-nettverket omfatter de fleste ledelsesfunksjoner for Stay Behind og det at Ap helt sikkert har sidekontroll over en stor del av personellet gjør på mange måter samme nytten – og ekstra legitimitet. Dette er blant de skremmende muligheter Stortinget må sørge for å få avkreftet eller bekreftet.