Vi har nå via mange innfallsvinkler beskrevet den hemmelige Ap/Mossad-verden som ligger bakenfor endog de aller hemmeligste deler av de offisielle hemmelige tjenester, og som opererer dels som del av, dels i samarbeid med og dels helt på egen hånd i forhold til de offisielle tjenester, men som alle på en eller annen måte er finansiert med i hovedsak offentlige midler i videste forstand. Det gjelder

Det mystiske «Alfa», med Kjettingfabrikken/Kjettingkonsulenten/Spilhaug (formelt en HV-avdeling i særstilling) som den dominerende kjerne, men omfattende flere lignende grupperinger og ledet fra et høyereliggende nivå, og på mange måter et slags «alter ego» til store deler av Stay Behind, inklusive det meste av ledelsen

Trond Johansens eget nettverk «ute i det blå», som omfatter minst en stor dekkbedrift (Norasonde), mindre firma og enkeltmannsfirmaer (vi kjenner flere) og enkeltagenter, i tillegg til eget apparat (jfr. Karstad-utvalget) og Alfa-apparatet med Kjettingfabrikken som dekkbedrift

Mossads apparat i Norge, som også eksisterer i de fleste andre land som jødiske forsvarsgrupper («frames») bygget opp, styrt og vedlikeholdt av Mossads tsafririm-avdeling i Tel Aviv, en tid bestyrt av «Norges-vennen» Dan Ærbel

Disse er de viktigste operasjonelle elementene i «den fjerde tjeneste», med Mossad-biten selvsagt underlagt egen kommando men som en nær medspiller og «kontraktør» når det er hensiktsmessig. I tillegg kommer de nettverk vi har avslørt i justisvesenet og deler av embetsverket, særlig i Justisdepartementet, Forsvarsdepartementet og Utenriksdepartementet. Det er også sannsynlig at systemet utøver innflytelse i deler av finans-Norge, industri-Norge og olje-Norge. Innenfor de sistnevnte sektorer er det ikke spor til de respektive departementer unntatt eventuelt i den grad velkjente Ap-politikere har sittet i departementsrådsposisjoner.

Alt dette har i praksis en felles ledelse som svarer til det svenske begrepet «SAPO» – i Norge best beskrevet som «noen av oss har snakket sammen» – eller «den fjerde tjeneste». Det er selvsagt ingen organisasjon med formelt navn, lovgrunnlag, vedtekter, valg, tillitsmenn eller andre formaliteter, derimot rett og slett koordinert bruk av makt på kommandolinjer som er klare nok i en verden av underforståtthet. Det blir mer organisering i de enkelte ledd nedover. Mellom den helt uformelle og den helt organiserte ytterkant av kommandolinjer (ingen og full formalisering) har vi sett mange ulike typer:

Bruk av halvoffisielle kommandolinjer som i seg selv er et avvik fra formalitetene, men som av en ytre krets som er halvveis innviet har et halvveis legitimt grunnlag, men som på innsiden fylles med et langt videre innhold, som f.eks. linjen fra Aps utenriksministre og Aps utenrikspolitiske utvalg til Trond Johansen, fra Trond Johansen til Iver Frigaard i hans tid i POT, og fra Leif A Lier (m.fl.?) i Oslo politikammer til førstestatsadvokat Lasse Qvigstad og videre oppover

Bruk av rene «bypass» rundt ikke-innviede når man ellers stort sett kan benytte ordinære kommandolinjer, som fra Iver Frigaard direkte til kontakter i Justisdepartementet (rundt ikke-innviede POT-sjefer) og i JD rundt ikke-innviede embetsmenn (ref. Hermann Berger), og mellom Kjettingmannen og hans uoffisielle sjefer, rundt etterretningssjefer og/eller forsvarssjefer som ikke er innviet og aldri får vite at de egentlig har en slik enhet i sin egen underliggende organisasjon

Bruk av helt formelle, men hemmelige og ikke kontrollerbare, kommandolinjer til å sende beskjeder fra andre enn de mottakerne tror de kommer fra, slik som beskrevet i Ronald Byes «Spillet» der en kjettingmann-lignende tilvekst til Stay Behind gikk inn under ledelsen og benyttet dennes hemmelige koder og postkasser til å gi lavere personell kommandoer som de av sikkerhetsmessige grunner aldri kunne dobbeltsjekke med sine virkelige ledere

I kap. 25.26.2-3 skal vi vise enda en type kommando- og kommunikasjonslinje, nemlig bruk av andre organisasjoner som også opererer med taushetsplikt eller sterkt klandestint, som f eks. Heimevernet og – i dette tilfellet – Frimurerlosjen. Tynne kommandolinjer på tvers i den egentlige organisasjonen, f.eks. bare basert på utnevnelser og forventet lojalitet, kan forsterkes ved å legges inn i helt andre kommandostrukturer. Det samme gjelder andre typer ønsket kommunikasjon mellom ulike deler av systemet, f.eks. liasonvirksomhet mellom helt ulike organisasjonsledd som ikke må oppdages å ha noe med hverandre å gjøre. Det er sannsynlig at også andre grupperinger som representerer vedlikehold av gamle lojalitetsstrukturer, som f.eks. Linge-klubben, Milorg-foreningen etc. spiller en rolle her

Det er naturligvis hele veien lagt inn mest mulig «benektbarhet», dvs. at man på høyere nivåer formulerer seg i rundere vendinger og halvdulgte antydninger som ved en eventuell avsløring kan tolkes på mange måter men alltid oppfattes i det daglige. Man skal imidlertid være oppmerksom på at et system som dette gjør at alle holder hverandre som gisler. Lavere personells kunnskaper om høyere og bevisstheten om at de høyere alltid må beskytte, benekte og tildekke, gjør at systemet har rike muligheter for fremvekst av småkonger og degenererte spillere som kan forfølge egne mål og overdrive virkemiddelbruken etter eget forgodtbefinnende. Etter så mange år må man regne med at denne korrumperingen er blitt omfattende og at det finnes mye nepotisme, dvs. at makten brukes til private formål, hvilket vi har sett en lang rekke eksempler på (se kap. 21).

I dette kapitlet skal vi se nærmere på noen av dette systemets operasjoner opp til nyere tid: