25.26.5.1 «Den fjerde tjeneste» innenfor Frimurerlosjen – persongalleriet

25.26.5.1.1 Direktør Hans Ringvold – Frimurer av grad XI i Landslosjen

Hans Ringvold1 er født i Halden 21. juli 1916. Han kjente Jens Chr Hauge allerede før krigen. Han gjorde en meget betydelig krigsinnsats, og beskrives som «en av etterretningspionerene fra krigens dager»2. Allerede i 1940 organiserte han rømningsruter til Sverige. Under krigen satt han i Milorgs sentralledelse under Jens Chr. Hauge3, sammen med bl.a. Helge O. Spilhaug -Kjettingmannen. I 1942 organiserte han Alf Martens Meyers flukt til Sverige. Siden måtte han flykte selv, og møtte både Martens Meyer og Vilhelm Evang i London. I Sverre Kjeldstadlis bok «Hjemmestyrkene»4 beskrives han som «Milorg-pioner» og «militær etterretningsekspert»5.

Høsten 1947 ble som kjent Jens Chr Hauge og Vilhelm Evang kjent med at det fortsatt eksisterte private beredskapsgrupper utenfor deres kontroll, først og fremst det såkalte «Lien/Platou-utvalget», som var en koordinering av næringslivets innsats under ledelse av dir. Jens Lien. Samtidig var Hauge/Evang uavhengig av dette inne på etableringen av en «Stay Behind»-organisasjon. Fremfor å forby den private aktiviteten, ble resultatet (se kap. 24.12) at man besluttet å inkorporere den i Stay Behind. I første omgang ble den tilbud et slags samarbeidsprosjekt. Mannen som ble utvalgt til å tre inn i Platou/Lien-utvalget som liason for Hauge og E-staben og deretter lirke organisasjonen på plass i Stay Behind var nettopp Hans Ringvold. I neste omgang ble også Alf Martens Meyer satt inn.

Bye/Sjue skriver6:

«Evang satte inn i 5-mannsgruppen (Lien/Platou-utvalget) en person som ingen av de fem hadde problemer med. Tvert om. De oppfattet Ringvold som en av sine egne; en borgerlig innstilt næringslivsmann som stilte opp på frivillig basis, som hadde solide illegale erfaringer og fryktet kommunistene og krigen like mye som dem. Men Evang kunne være trygg – Ringvold var likevel hans mann …

Det var ikke bare i forhold til det spesielle borgerlige miljøet i Femmannsgruppen han (Evang) trengte en go between-person. Han trengte også Ringvold overfor sine foresatte – først og fremst Jens Chr Hauge …»

Ringvold var altså Evangs mann – men først og fremst Jens Chr Hauges! På denne måten ble Ringvold i praksis en av grunnleggerne av hele Stay Behind!

I 1948 ble Alf Martens Meyer sjef for E-tjenestens 6. kontor som fikk ansvaret for oppbyggingen av Stay Behind7. Han var også leder for Lindus-delen (etterretning) fra begynnelsen, sammen med Hans Ringvold8. Ringvold var nr. 3 – etter Evang og Martens Meyer – som ble tatt ut til å møte MI6 og CIA i London i november 1950, der disse oppfordret Norge til å etablere Stay Behind, og de norske stolt kunne si at de allerede hadde gjort det9. Fra 1952 ble Ringvold leder for Lindus10.

Idag er han også blant de 62 aller høyest rangerende frimurere, og en av 13 som har denne rang i losje nr. 1, Leoparden, den eldste Oslo-losjen, og derfor sikkert et slags «vertskap» for Landslosjen i Frimurerbygningen i Oslo. Ringvold figurerer i Frimurerlosjens matrikkel av 1981-82 på aller første side for «Den Norske Frimurerordens Høyeste Embedsmenn», som en av de ni aller øverste, nemlig «Verdslige Ordensofficianter», med tittelen O. St. Mk., Ordfører for «Logedirektoriet» og liason til Storlosjen i Idaho, USA. Han hadde også da grad XI. I matrikkelen av 1994-95 er han tydeligvis – nær 80 år gammel – blitt en slags «eldre statsmann» og figurerer fortsatt på en av de første sidene under «Ordensofficianter» som «tidligere O.S.B.». Han er også den 8. eldste ridder eller kommandør «med det Røde Kors», rangert «efter antagelsesdatum» i matrikkelen.

Vi kjenner ikke alle frimurernes irrganger, men det ville etter dette forbause oss meget om ikke Ringvold gjennom mange år har hatt meget sterk innflytelse f.eks. på driften av bygningen i Nedre Vollgate.

1 En del av personopplysningene fra Ronald Bye og Finn Sjue: «Norges Hemmelige Hær». Tiden 1995, s. 38. Dessuten fra Chr Christensen: «Av hensyn til rikets sikkerhet». Cappelen 1990, s. 62 f.

2 Samme.

3 Chr Christensen: «Det hemmelige Norge». Athenæum 1983, s. .82.

4 Sverre Kjelstadli: «Hjemmestyrkene»: Aschehoug 1959, s. 485.

5 Det står riktignok «mil. etterretn., eksport», men det må da være en trykkfeiil?

6 Chr Christensen: «Av hensyn til rikets sikkerhet», Cappelen 1990, s. 62 f.

7 Chr Christensen: «Vår Hemmelige Beredskap – Historien om M. M.» (kommandørkaptein Alf Martens Meyer), Cappelen 1988, s. 31.

8 Samme, side 26.

9 Samme, s. 37.

10 Samme, s. 41.