25.26.1 Spilhaug – Aps private del av E-staben

I Ronald Byes og Finn Sjues bok «Norges hemmelige hær» fremkommer følgende oppsiktsvekkende melding1:

«Da PLO-leder Yassir Arafat, Israels statsminister Yitzhak Rabin og utenriksminister Shimon Peres kom til Oslo for å ta imot Nobels fredspris, var Spilhaug aktiv for å sikre at Nobelfesten skulle gå trygt av stabelen,»

Spilhaug er fhv adm dir ved Helge O. Spilhaug ved Kjettingfabrikken A/S i Oslo og Kjettingkonsulentene A/S. Ifølge boken var han sjef for en betydelig privat beredskapsgruppe med nær kontakt med E-tjenesten/«Stay Behind» og Overvåkingspolitiet. Forfatterne mener at «nettverket fortsatt skal være aktivt». Alt tyder jo på det, siden det ihvertfall var aktivt ved fredsprisutdelingen 1994!

Spilhaug selv avviser «det meste av det som står i boken», herunder at han har samarbeidet med E-staben.

Vi har allerede konstatert at hele årsaken til at Spilhaug-apparatet ble spilt ut gjennom kontrollerte lekkasjer nå, fremfor gjennom f.eks. Lund-kommisjonen siden, var å få frem det ene poenget: Spilhaug har ikke noe med E-staben å gjøre. Er det noe galt rundt Spilhaug, skal det skyldes på POT!

Men det er det motsatte som er sant. Ironisk nok kom endog Finn Sjue selv til å skrive det i «De visste alt», den første boken han skrev sammen med Ronald Bye, på et tidspunkt da han ikke visste at en slik dekkaksjon ble nødvendig2:

«…. ‘Birger’ var dekknavnet hans som de få innvidde i tjenestene brukte når han skulle kobles på oppdrag.

Nå gikk bedriften som han også eide, ganske bra. Mannen kunne sikkert nøyd seg med den. Men han var sosialt engasjert. Blant annet plukket han opp noen unge arbeidsløse outsidere, hjalp dem og lot dem få jobb i fabrikken. De fikk hjelp av ham, og som takk fikk også ‘Birger’ hjelp av dem.

For ‘Birger’ var også politisk interessert – på sin måte.

Fra de tidlige etterkrigsårene hadde ‘Birger’ hatt kontakt med E-tjenestens E-14-avdeling, senteret som styrer den dypt hemmelige beredskapshæren i Norge – det såkalte stay behind-nettet. Etter hvert fikk han også kontakt med Overvåkingspolitiet, og særlig med Erik Næss …»

Det stemmer dårlig med forsøkene i den andre boken («Norges hemmelige hær») på å kjøre «Birger»/Spilhaug inn under POT!

Spilhaug har selv påstått3:

at han har hatt en omfattende kontakt med Overvåkingstjenesten fra slutten av 40-tallet til rundt 1990

at han i de senere årene har utført oppdrag for POT ifbm narkotikasaker og oppsporing av savnede personer i utlandet

at han i 1949 deltok med POT i sikringen av våpentransporter og overvåke ambassadepersonell

at han har rekruttert «to personer til stay behind»-apparatet

La oss ta det siste først: Nesten ingen kjente til «Stay Behind» inntil slutten av 70-årene da Hans Otto Meyers private våpenlager ble oppdaget. Da hadde apparatet vært en integrert del av E-staben siden ca. 1950, og er det den dag idag (under navnet «Avdeling for okkupasjonsberedskap»). «Stay Behind» står ikke i telefonkatalogen. Å verve agenter til «Stay Behind» er det samme som å utføre et oppdrag for E-staben. Da må man også ha nøye kjennskap til E-stabens behov, kvalifikasjonskrav og ikke minst krav til sikkerhet i verveprosessen. Dermed er det jo klart at Spilhaug ikke bare har samarbeidet med E-staben; han har utført oppdrag for E-staben.

Når han nekter for det, er det fordi han har behov for å dekke over noe.

Det er dessuten interessant å notere at han innrømmer å ha samarbeidet med POT om saker bl.a. innenfor anti-terror-arbeidet – frem til ca. 1990. I 1991 gikk Iver Frigaard av fra sin stilling som offisielt var leder for personkontroll, anti-terrorarbeidet og sikring ved statsbesøk m.v., nettopp den del av POT som de oppdrag Spilhaug nå innrømmer måtte ha hørt under. Men Frigaard var, som leseren vil huske, bare «leieboer» i POT – han var i virkeligheten Trond Johansens og E-tjenestens – og Aps – mann. Og han var offisiell liason til Mossad og uoffisiell kontaktmann for Mossad Norge ihvertfall ifbm Mossad Norges etterretningsaksjon overfor asylsøkere.

Avdelingen for personkontroll etc. som Frigaard ledet er etterkommeren av den tidligere «Politisk avdeling» som da ble ledet av den kombinerte Ap-mann og POT-mann Erik Næss som sto for POT’s bistand til Ap/LO’s eget etterretningsapparat, dvs. politisk overvåking.

Fra POT er det nå bekreftet at det har vært kontakt mellom POT og flere av de personer som navngis i boken. Dette forklares med at4:

«Det er en del av vår jobb å motta informasjon som kan ha interesse for det arbeid vi er satt til å utføre»

Men er det POT’s jobb å engasjere en hemmelig, privat armé til å utføre oppdrag for seg av typen vakthold, spaning, overvåking, pengetransporter m.v. – så sent som i 1994? Det ser ut som om POT ikke har lyst til å bekrefte selv det Spilhaug innrømmer.

Selvsagt spiller den nåværende POT-ledelse på lag med Trond. All skyld som nå skal legges på POT vil måtte bæres av tidligere POT-sjefer, enten de som er døde eller de som likevel er fiender: Erstad og Urdal. Da redaksjonen i TV-serien skrev brev til POT vedr Spilhaug-apparatet, ble det «oversendt» Spilhaug for besvarelse, omtrent som en statsråd som foretar en intern ekspedisjon til en etat. Det var en «bevisst tabbe».

Problemet som tildekkerne nå sto overfor var å kamuflere at en lys levende militær avdeling i snart 50 år har stått til disposisjon for Trond, Hauge og Ap alene. For enhver pris måtte båndene til Forsvaret og E-staben kamufleres.

Det var ikke mulig å hevde at det dreide seg om en etat under POT. POT har intet hemmelig budsjett. Hver eneste stillingshjemmel er forankret i statsbudsjettet. Det har aldri eksistert noen hjemler for Spilhaugs system. POT har heller ingen massebevegelse slik som HV å gjemme dem bort i, slik E-staben gjorde.

Man valgte å gi inntrykk av at dette var en privat organisasjon som hadde utført oppdrag for POT.

Problemet med denne løsningen er at den er umulig. Det er ikke tale om at POT-sjef etter POT-sjef i 50 år har vært kunde hos en privat, militær organisasjon. Den er like ulovlig som et A/S Skapsprengerne. Straffelovens § 104a gjør det straffbart å drive eller være medlem av privat organisasjon av militær karakter.

Hvorfor har ingen grepet inn mot Spilhaugs avdeling gjennom alle disse år? Hvorfor sitter alle nå lenet godt tilbake i stolen uten å ta noe skritt mot Spilhaug selv etter han er avslørt?

Fordi apparatet teknisk sett er del av Forsvaret. Det er likevel ulovlig som bare rakkern; det er en gang (1973 etter IB-skandalen) blitt dokumentert av en intern utredning til E-sjefen om nettopp det spørsmålet5. Men ikke etter straffeloven, for det er «ikke privat». Da behøver ikke POT gjøre noe. Trond & Co kan neppe ventes å etterforske seg selv. Ap-regjeringene har selvsagt ikke gjort noe med saken, det er jo deres apparat. Og ingen andre har visst om det.

Det betyr at det idag «bare» er Stortinget som er «fornærmede» pga. Spilhaug-apparatets eksistens (men mange andre på grunn av dets operasjoner!). Det er bare Stortinget som kan igangsette etterforskning. Det må skje ved at Stortinget setter inn en ny regjering. Stortinget har hverken politi eller påtalemyndighet selv.

Vi nevner noen andre spørsmål som vi tror det er særdeles vanskelig å besvare og samtidig blankpusse forestillingen om at Spilhaug var et POT-fenomen:

Hvordan kan det ha seg at hovedkilden Frank Siljeholt har vært ansatt 20 år i Stay Behind parallelt med 30 års tjeneste hos Spilhaug, hvis Spilhaug aldri hadde hatt noe med E-tjenesten å gjøre?

Hvorfor blir ingen fra Spilhaug ansatt i POT (unntatt antakelig Frigaard, men han undertrykkes av Sjue & Co)? Siljeholt (nest kommanderende hos Spilhaug) ble sågar avvist i POT og ansatt i Stay Behind, det hemmeligste av det hemmelige, årevis før offentligheten, Stortinget eller noen statsminister vet om Stay Behind?

Hvorfor ble man livredde i E-staben da IB-avsløreren Jan Guillot i 1974 kom til Norge, hvis det norske IB (Spilhaug) var POTs problem?

Hvorfor har hovedrådgiver Sturla Osen (tidl Dahl-gruppen, nå Lund-kommisjonen) fått seg tildelt psykologen Finn Sjue fra E-staben/Spilhaug som rådgiver (etter at Sjue deltok i spillet for å få Osen på plass hos Lund)?

Ved at Kjettingfabrikken er Stay Behinds/E-stabens dekkbedrift og underavdeling, er den også en del av den fjerde tjeneste. For bak Trond & Co står Youngstorgets indre snirkler og til syvende og sist Gro. Det vil si at Arbeiderpartiet driver sin egen militære avdeling som POT og norsk politi aldri kunne røre ved på grunn av de høye beskyttere, men tvert imot fra tid til annen pålegges å samarbeide med – men det tør de ikke si!

1 Ronald Bye og Finn Sjue: «Norges Hemmelige Hær». Tiden 1995.

2 Ronald Bye med Finn Sjue og Alf R Jacobsen som medforfattere: «De visste alt», Tiden forlag 1994, s. 60.

3 Arbeiderbladet 23. november 1995.

4 Arbeiderbladet 23. november 1995.

5 Privat kilde.