25.23 Kontrollutvalget for overvåkings- og sikkerhetstjenesten

Vi har tidligere pekt på at Kontrollutvalget aldri selv har avdekket noen uregelmessigheter/ulovligheter. De få gangene utvalget har kritisert tjenesten har det vært på forsiktigste måte etter at andre har avslørt. Det er i seg selv påfallende at et kontrollutvalg som burde ha de beste mulighetene, alltid er for sent på ballen. Vi har også (se kap. 14.4) beskrevet hvordan Utvalget lot seg bruke sammen med Oslo Politikammer i et koordinert opplegg for å hindre etterforskning i vår sak. Disse forholdene var utslagsgivende for at det våren 1993 ble fremmet forslag fra et flertall i justiskomitéen om en egen parlamentarisk gransking. (Det var den som da ble «stjålet» av forsvarsminister Kosmo og overlatt et tildekkingsutvalg under Riksadvokaten.)

Vi er overbevist om at det ihvertfall under Gro-periodene etter 1980 har vært en rekke klagesaker til Kontrollutvalget som har hatt sitt utgangspunkt i kriminell overvåking inklusive ulovlig telefon- og romavlytting, iverksatt av Ap/Tronds underavdeling, Spilhaugapparatet og sensasjonelt nok i samarbeid med Televerket. Det er kjent bl.a. fra Sverige og andre land at legale overvåkingstjenester ofte «får skylden for» ulovligheter som i virkeligheten er utført av ulovlige hemmelige tjenester. En overvåkningstjeneste er godt kjent og en lett skyteskive, mens ingen vet om eksistensen av den organisasjon som virkelig er skyldig!

Vi kan grundig gjøre rede for operasjonelt samarbeid i vår sak mellom nettopp en spesiell Ap-gruppe i Televerket som driver med avlytting og E-staben v/Spilhaug. Siden Lundutvalget har nektet å legge forholdene til rette for at vi skal kunne gi en korrekt redegjørelse for dem, får vi legge frem våre opplysninger for det neste granskningsutvalget som vi håper skal bli det siste.

Det må således de siste 15 årene ha vært meget viktig for Ap å forhindre at Gros/Tronds underavdeling Spilhaug skulle bli avslørt av nettopp Kontrollutvalget. Dette har krevet partimessig kontroll med Kontrollutvalget for å få «early warning».

To av Kontrollutvalgets medlemmer er kjente representanter for Ap:

Anne-Lise Steinbach1, er født i 1935 i Bø i Vesterålen, datter av maskinist Peder Johan Jenssen og Marianne Brennaas. Hun ble gift 1958 med maler Edmund Joacim Steinbach, f. 1929. Hun tok realskoleeksamen i 1951 og rikstelefoneksamen i 1953. Hun arbeidet som ekspeditrise 1951-52, rikstelefon reserve (Asker) 1953-54, rikstelefonassistent Stokmarknes 1955-57, rikstelefonassistent og ekspeditør Bø i Vesterålen 1957-69 og telefullmektig samme sted fra 1970. Daglig leder ved Televerkets katalogkontor Bø i Vesterålen 1981-82. Nå (fra 1982) avdelingsleder for Leknes teleområdes katalogavdeling, Bø i Vesterålen.

Hun var medlem av Bø kommunestyre fra 1971, varamann formannskapet, sosialstyret og generalplanrådet. Medlem Vegpianutvalget 1974-77. Delegert til FN 1975. Medlem hovedstyret Statens fiskarbank fra 1976, vararepresentant Statens edruskapsdirektorat fra 1977. Medlem av Hovedstyret for Norges postsparebank fra 1981. Vararepresentant til styret i Arbeidstilsynet fra 1981. Medlem av Kontrollutvalget for overvåkings- og sikkerhetstjenesten fra 19822 (gjenoppnevnt 1986, 1990 og 1994). Medlem av NRLs distriktsprogramråd for Nordland fra 1982.

Hun var leddformann i Kvinnelig telegraf- og telefonfunksjonærers landsforening 1955-63, ble styremedlem Norsk samband for småbarnsoppfostring fra 1975, styremedlem Avholdsfolkets landsnemnd fra 1976, medlem sentralstyret Arbeidernes edruskapsforbund fra 1976 og medlem representantskapet A/S Folket fra 1977.

Hun var sekretær i Bø Arbeiderparti fra 1971 og ble medlem av Aps samferdselsutvalg fra 1974. Stortingsrepresentant for Nordland 1973-81. I Stortinget var hun medlem av justiskomitéen 1973-78 og deretter medlem av Samferdselskomitéen. Hun var nestformann i Stortingets avholdsgruppe 1977-81 og medlem av Stortingets administrasjonsstyre 1980-81.

Vi har blant disse mange vita festet oss ved følgende:

Steinbach er mangeårig trofast medlem av Ap, anvendbar i alle slags verv

Hun er født i Bø i Vesterålen og bosatt der det meste av sitt liv (Bø i Vesterålen er ett av landets sterkeste konsentrasjonsområder for E-staben og Trond Johansen. Stedet er lokaliseringssted bl.a. for Loran C-systemet)

Hun har vært yrkesaktiv i Televerket der det meste av sin yrkeskarriere utenom stortingstiden (Loran C-systemet er et samarbeidsprosjekt nettopp mellom E-staben og Televerket!)

Hun var plassert storparten av tiden i Stortinget (1973-78) i justiskomitéen, som behandler Overvåkingstjenesten og Kontrollutvalget

Hun har vært vararepresentant i styret til Arbeidstilsynet i en periode etter 1981 (Arbeidstilsynet skaffet Kjettingmannen fete oppdrag fra 1977, da Gudmund Harlem ble styreformann og Kjettingkonsulenten A/S ble opprettet samme året)

Hun har vært medlem av Kontrollutvalget for overvåkings- og sikkerhetstjenesten fra 1982 (gjenoppnevnt 1986, 1990 og 1994) og er det således fortsatt inntil det nå blir nedlagt

Hun var en kort periode medlem av Stortingets administrasjonsstyre

Hun er mao. født og oppvekst i et miljø dominert av etterretning, hatt det meste av sin yrkeskarriere i Televerket på et sted der Televerket er nødt til å ha et ekstra tett forhold til Etterretningstjenesten, vært varamedlem i styret i Arbeidstilsynet som har gitt store oppdrag til E-tjenestens viktigste dekkbedrift, sittet i den stortingskomiteen som behandler overvåkingssaker, en kort periode vært medlem av det organ som har øverste ansvar for Stortingets sikkerhet, og etter at hun sluttet på Stortinget vært kontinuerlig plassert i Kontrollutvalget for Overvåkings- og Sikkerhetstjenesten, til nå i mer enn 13 år.

Det er vanskelig å se at Steinbach hører til de politikere som har den tydeligste uavhengigheten i forhold til det hemmelige og ulovlige Ap-Norge!

Kjell Magne Fredheim3 er født i 1928 i Os i Østerdalen, sønn av bygningsarbeider og småbruker Melkor Røste og Klara Svarthaug, gift 1957 med Grethe Sofie Bekkos, f 1932. Handelsskole 1945-46. Journalistakademiet 1956-57.

Fredheim arbeidet 1946-54 som ekspeditør og avdelingsbestyrer ved samvirkelag, som assistent ved kontor og bank og to år i NTBs billedavdeling. Han ble journalist i Ap-avisen Arbeidets Rett (Røros) i 1954 og lokalredaktør for avisen Glåmdalen (A) på Flisa i 1955, og har vært politisk medarbeider ved Glåmdalens hovedredaksjon på Kongsvinger fra 1968.

Han var medlem av Åsnes kommunestyre og formannskap 1964-67, varaordfører 1965-67, medlem Hedmark fylkesting 1964-67, formann Støtteutvalget for dagsavisene siden 1974, varamann styret i Postsparebanken fra 1973, varamann NORADs styre 1973-74, medlem fra 1975, delegert til Den Nordatlantiske Forsamling 1969-73. Medlem av den sentrale beredskapsnemnd for Regjeringens pressetjeneste i krig fra 1978, Medlem av Kontrollutvalget for Overvåkings- og Sikkerhetstjenesten fra 1989 (gjenvalgt 1993), medlem styret for Distriktenes Utbyggingsfond 1989-92, formann Landsrådet for Heimevernet fra 1990 (gjenvalgt 1994).

Han var formann i Åsnes Aps kommunestyregruppe 1964-67, styremedlem Hedmark Ap 1968-69 (formann fra 1971). Han var 1. vararepresentant for Ap i Hedmark og møtte derfor meget hyppig på Stortinget 1965-69 og ble fast representant fra 1969 til 89. Han var medlem av utenriks- og konstitusjonskomitéen i sin 1. periode 1969-73 og dermed også medlem av den utvidede utenriks- og konstitusjonskomité som behandler følsomme utenriks- og sikkerhetspolitiske og konstitusjonelle forhold i rådslag mellom Regjeringen og Stortinget. I de to neste periodene 1973-81 var han medlem av kirke- og undervisningskomitéen, mens han i sin siste periode 1981-85 vendte tilbake til utenrikskomitéen.

De viktige punktene blant Fredheims vita er disse:

Det aller viktigste er ett som ikke finnes i formelle CVer: Fredheim har i all sin tid vært 100% lojal mot parti, øvrighet og fedreland og blant de inngrodde, trofaste Ap-folk som aldri har sett noen vesentlig forskjell mellom de tre. Han har bestandig vært en viktig spiller i forsvars- og sikkerhetspolitikken og ved enhver korsvei en solid forsvarer av Forsvaret, NATO og de hemmelige tjenestene. Han er en person som venstresiden vil kalle en av de kaldeste av de kalde krigere, men som vi, dersom Ap og tjenestene ikke selv hadde rotet seg bort i Norge, ville ha omtalt med den aller største respekt (og gjerne også gjør, med akkurat dette ene forbehold).

Dette illustreres ved at han gikk rett inn i utenrikskomiteen og derved «den utvidede» i sin første periode som fast stortingsrepresentant. Dette er helt uvanlig og skjedde ihvertfall under den kalde krigen bare med nettopp så markerte og solide representanter. Andre måtte observeres minst en periode først. Til sammen satt han 8 år i disse komiteene, som behandler realitetene rundt de dypeste norske hemmelighetene sammen med toppene i bl.a. forsvars- og justiskomitéene, mens disse behandler formalitetene og strukturene rundt alt det hemmelige.

Det illustreres også ved at Fredheim har vært medlem av den sentrale beredskapsnemnd for Regjeringens pressetjeneste i krig fra 1978, også et sted ingen slipper inn uten med den aller sterkeste lojalitet til norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk, og et sted man blir eksponert for all annen norsk beredskapsplanlegging. Fredheim kan ha vært knyttet opp til Stay Behind-apparatet på denne måten, evt. som talentspeider.

Da han sluttet på Stortinget, ble han satt inn i to meget viktige posisjoner. Den ene var som leder for Landsrådet for Heimevernet fra 1990, der han ble gjenvalgt i 1994 og sitter fortsatt. Der sitter han forøvrig sammen med tidligere justisminister (1986-89) Helen Bøsterud, som i egenskap av nestleder i Stortingets forsvarskomité 1989-93 (og tidligere leder av justiskomitéen 1981-86) kjempet drabelig i første runde våren 1993 mot granskinger av de hemmelige tjenester og da allerede – fra 1992 – var ansatt som direktør i Direktoratet for sivilt beredskap, som også er en del av Ap-nettverket «den fjerde tjeneste». En annen del av dette nettverk er Aps private hær, Spilhaug-apparatet, som nettopp har sin formelle basis i Heimevernet (HV-02) og naturligvis trenger beskyttelse også fra sitt Landsråd. Nestlederen i Landsrådet er direktør Jan Fredrik Wold-Hansen fra industrivernet, en annen dekkorganisasjon for E-tjenesten som også er innblandet i vår sak. Sammen med rådets sekretær Trond Kåre Tollerud fra HV-staben utgjør Fredheim og Wold-Hansen arbeidsutvalget.

Den andre posisjonen var som medlem av Kontrollutvalget for Overvåkings- og Sikkerhetstjenesten fra 1989 (gjenvalgt 1993).

Man kan heller ikke si at Fredheim hører til de politikere som har den tydeligste uavhengigheten i forhold til det hemmelige Norge! Og heller ikke til Aps/Tronds underavdeling Spilhaug.

Både Steinbach og Fredheim er bra folk og de riktige å sette inn i utvalg som steller med hemmelige tjenester dersom man fra før hadde full tillit til disse og la hovedvekten på å finne folk som aldri ville kompromittere de hemmeligheter de fikk vite. Men de er også så bra sett fra Aps og tjenestenes side at de i utgangspunktet vil ha svært liten interesse, vilje og evne til å grave etter og identifisere kritikkverdige forhold. De vil være lykkelige over at problemer «ordner seg» uten at vitale interesser blir skadelidende og ta orienteringer om dette til etterretning som god fisk og/eller det beste ut fra et «større» hensiktsmessighetsperspektiv. Derfor er de dessverre blitt lydige tildekkere for «den fjerde tjeneste» i flere posisjoner, og sammen nettopp i Kontrollutvalget.

Brit Seim Jahre (medlem fra 1992) ble utnevnt til førstebyskriver i Oslo som ledd i det såkalte «kvinnesleppet» i justisvesenet (se kap. 25.15.5) da bl.a. den hvitvaskende Agnes Nygaard Haug ble utnevnt til fung høyesterettsdommer etter at vi hadde varslet justisministeren om at hun løy offentlig.

Vi minner om at Brit Seim Jahre var det eneste utvalgsmedlem som møtte Setsaas sammen med Stenberg-Nilsen før vi innleverte skriftlig klage (se kap. 10). Det forutgående møtet var kun en kort orientering om bl.a. Lillehammer-saken, Mossad og Frigaard og om selve innleveringen av klagen.

Etter at klagen var sendt inn ble de tre andre innkalt til en halvtimes møte hver, men formant alvorlig om bare å snakke om «egne opplevelser». Vi trodde disse møtene var av en slags innledende karakter for at de andre også skulle få «hilse på», men hørte siden ikke noe fra utvalget før det tok sin avgjørelse. Setsaas, som hadde bredden og tyngden av bevismaterialet, var da aldri innkalt, og ble effektivt avskåret å fra levere tyngden av vårt felles materiale.

Stenberg-Nilsen kan naturligvis ha bløffet resten av utvalget (i den grad det var nødvendig) med at Setsaas allerede hadde forklart seg, men Brit Seim Jahre visste at det ikke var sant og må derfor ha vært helt innforstått med avskjæringen av Setsaas’ bevismateriale og dermed dekkaksjonen i vår sak.

Det samme gjelder utvalgets formann, Hans M. Stenberg-Nilsen, som opptrådte så forunderlig i justiskomitéen våren 1993 (se kap. 14) at det sterkt bidro til den umiddelbart etterfølgende politiske beslutning om å nedlegge hele Kontrollutvalget. Stenberg-Nilsen4 er født 1930 i Oslo, sønn av materialforvalter Martin Nilsen og kafeeier Hanna Signe Stenberg. Gift 1960 med sekretær Berit Christensen. Cand.jur. 1954. h. r. adv. 1962. Han var sekretær i Justisdepartementet 1955-56 og har senere hatt en ordinær juristkarriére. Han er bl.a. leder for Revisorrådet. Interessante momenter ved Stenberg-Nilsen er:

Han er mobiliseringsplassert som stedfortredende generaladvokat med oberst l grad fra 1979 og må i den forbindelse ha løpende kontakt med og orienteringer om beredskapsforhold, herunder utvilsomt Stay Behind

Hans besynderlige ledelse av Utvalgets befatning med vår sak bl.a. ved å avskjære Setsaas adgang til å legge frem bevismateriale (se foran)

Hans tilsvarende opptreden i Stortinget (se foran)

Hans navn bringes inn både som advokat og utvalgsleder fra svært mange av oss avslørte provokatører at det er vanskelig å tenke seg at han ikke må ha vært innforstått med deler av dette

To av kontrollutvalgets medlemmer sammen med departementsråd Age Danielsen. Forsvarsdepartementet (mannen øverst t.v.). De to er Brit Seim Jahre (2. rekke t. v.) og Kjell Magne Fredheim (2. rekke t.h.). Stedet er Stortingets diplomatlosje. Hvorfor ser de så bekymret ut? Bla om!

Vi vet mao. at tre medlemmer av Kontrollutvalget på grunn av mobiliseringsplassering, utvalgsarbeid, yrke og livsløp må ha hatt direkte forbindelser til Stay Behind og/eller E-staben og Trond som leder Stay Behind, og at ett av disse leder Landsrådet for HV der Spilhaug-apparatet har vært gjemt bort i all tid. Når så et fjerde medlem ved å være innforstått med behandlingen av oss og av andre grunner later til å være på Ap-nettet i justisvesenet, er det da rart at Kontrollutvalget gjennom en årrekke har unnlatt å slå ned på Tronds bruk av det åpenbart ulovlige Spilhaug-apparatet, eller i det minste den begrensede bruk man nå innrømmer at POT har gjort av det?

Så sentralt som dette apparatet må ha vært i totaliteten av ulovligheter innenfor det hemmelige miljø, er det heller ikke så rart at Kontrollutvalget for egen maskin aldri har funnet noe klanderverdig.

1 Personopplysninger fra Olaf Chr. Torp: «Stortinget i navn og tall», ulike utgaver og Trond Nordby (red.): «Storting og regjering 1945-1985. Biografier». Kunnskapsforlaget 1985.

2 Administrasjonsdepartementet: Oversikt over statlege utval, styrer og råd m.v.

3 Personopplysninger fra Olaf Chr. Torp: «Stortinget i navn og tall», ulike oppgaver, Trond Nordby (red.): «Storting og regjering 1945-85. Biografier.» Kunnskapsforlaget 1985 og Administrasjonsdepartementet: Oversikt over statlege utval, styrer og råd m.v.

4 Personopplysninger fra Hvem er Hvem 1994.