Det er også de som ser en sammenheng mellom de ulike «lokk» og Jens Chr Hauge’s generelle vilje og evne til å få tingene som han vil ha dem – også på helt beslektede områder. Haavardsholm nevner i denne forbindelse to historier: Hauges rolle vedrørende tungtvannet til Israel (i denne boken omtalt i kap. 5.4) og hans voldsomme innsats for å hemmeligholde et lite familieskjelett som de fleste andre ville tatt med godt humør. Her følger en sammentrengt versjon av den siste, basert på Haavardsholms fremstilling¹:

En av Martin Unges nærmeste medarbeider var en svenske ved navn Birger Sjöberg. Han gjorde en fremragende innsats og nøt stor popularitet. Han var spådd en stor fremtid da han dessverre falt på post i 1944. Han etterlot seg en ung enke, Liv Grannes, som senere ble Jens Chr Hauges annen hustru.

Etter krigen kom det frem at «Birger Sjöberg» var et psevdonym, og at mannen i virkeligheten var helt norsk, Nils Berdal fra Åfjord, men før krigen ettersøkt for bedragerier. Ved hjelp av press og trusler klarte Hauge å hindre at dette ble offentliggjort. Tyve år senere sto Berdals bror frem i VG med den samme historien, i intervju med Dag Christensen. Det var nå for sent å sette lokk på, men nå ble broren på det groveste æresskjelt, rykter ble satt ut om ham og om forholdet til hans tidligere arbeidsgiver NSB, og VG bøyde unna: Broren ble stemplet som upålitelig, løgner og plattenslager.

Etter ytterligere tyve år klarte Helgeland Historielag å få historien endelig bekreftet. Hauge forsøkte pånytt å true laget til taushet – førti år etter krigen. Til slutt fikk Nils Berdal alias Birger Sjöberg sitt velfortjente monument med begge navn på stedet der han ble skutt som patriot, Linge-offiser og SOE-agent.

Hvis denne historien er sann – og vi har ikke sett den dementert – har Hauge bare seg selv å takke når det spekuleres i hva slags motiver han kan ha når han gang på gang dukker opp når det skal settes lokk på faktiske opplysninger. Vi merker oss også at den stakkars bror Berdal på midten av 60-tallet tydeligvis ble utsatt for akkurat den samme «strategi for diskreditering og kriminalisering» som vi har vært utsatt for, og som inngår for hyppig bruk i kokeboken til «den fjerde tjeneste».

Vi vil ellers for vår del mane til adskillig varsomhet. Som nevnt er det ingen som vet at Hauge vet noe mer om Holst-saken, og ingen som vet at han ikke har gjort noe (han har nok av hemmelige kanaler å undersøke langs).