25.19.5.1 Svensk medvirkning?

Gustav Pistauer, Dan Ærbel og Jean Lue Sevenier fra attentat-gruppen var i Stockholm fra 9. juli før de kom til Oslo 16. juli1. Der hadde de møter med den hemmelige svenske etterretningsorganisasjonen «IB»2, som bl.a. rådet over et komplett medlemsregister fra den svenske Palestina-komiéen, oppnådd ved å infiltrere organisasjonen3, på samme måte som det i Norge, ikke minst av «Kjettingmannen» (se kap. 24.5), har vært infiltrasjon i Palestinakomitéen, AKP (M-L) m.v. Vi tror en ny granskning også bør se etter om det kan ha vært noen kontakt mellom Harari-teamet og «IB»-lignende virksomheter i Norge – herunder Helge O. Spilhaug som hadde hatt et meget godt forhold til kapt Gunnar Bjålie og oblt Sven Ollestad i Stay Behind, og dessuten hadde Spilhaug-folk på kurs under ledelse av Mossad! (Det kunne ikke skje uten etter medvirkning av Trond Johansen, som var felles liason til Mossad for Stay Behind og Spilhaug-apparatet som i virkeligheten begge var avdelinger i E-staben underlagt Trond og engasjert på full tid med innenlandsk etterretningsvirksomhet rettet mot norske borgere.)

I 1973 var sosialdemokraten Sten Andersson partisekretær og sjef for det svenske «SAPO» («Sosialdemokraternas Polis», se kap. 25.27.2.1) – den svenske «fjerde tjeneste» som også omfattet IB, som han dermed også var sjef for! «Sossarna»/SAPO/IB og Ap/Trond Johansen/Stay Behind hadde meget nære kontakter alle veier, og svenskene hadde også gode forbindelser med Mossad, om enn ikke så gode som i Norge.

Andersson var imidlertid svært Israel-vennlig. Han sendte bl.a. sin sønn på kibbutz-opphold i Israel4.

Når vi nå vet at Bouchiki var «rett mann», kan man spørre hva Mossad-folkene gjorde 7 dager i Sverige før de dro til Norge og hvorfor de hadde møter med IB.

Da gruppen ankom Stockholm tok den inn på Grand, men Pistauer sendte straks Ærbel ut etter aviser5:

«(Ærbel) – Jeg skulle studere annonsene over ledige leiligheter og leie to. Dette gjorde jeg. En sto i mitt eget navn, den andre i Pistauers. Vi betalte for seks måneder.

– Hvorfor leide dere hus for seks måneder? De skulle jo bare være i Skandinavia et par-tre dager?

(Ærbel) – Dette fikk jeg heller ingen forklaring på … jeg betalte for hele perioden. Leilighetene var meget dyre.»

En annen kilde gir denne beskrivelsen av oppdraget6:

«(Ærbel) skulle leie en stor, fredelig leilighet der folk kunne komme og gå uten å vekke unødig oppmerksomhet Han skulle få 15 nøkler laget for hoveddøren. Selv om Ærbel ikke forsto betydningen av dette tallet, var leiligheten ment som et ‘safe-house’ for drapsteamet, og hver av lagets 15 medlemmer skulle ha en nøkkel hver. Ærbel fant hva han mente var en passende leilighet i en Stockholms-forstad.»

Her har vi tre ulike opplysninger fra tre ulike åpne kilder som såvidt vi vet ingen har sammenstilt før: Laget hadde møter med IB; bodde på hotell men leiet likevel leiligheter for 6 måneder; det skulle lages 15 nøkler. Legg da til det som er helt nytt nå, nemlig Stay Behinds forhåndsplanlagte evakueringsøvelser, samt det velkjente forhold fra krigens dager at fluktveien fra Norge går til Sverige, og at de innblandede norske, svenske og israelske tjenestene står hverandre meget nært, så er det kort vei til konklusjonen.

Vi minner om at det norske og svenske Stay Behind har hatt faste planer om samarbeide mellom de to Blue Mix-enhetene om gjensidig evakuering, ihvertfall siden tidlig i 50-årene (se kap. 24.3.3.1).

Evakueringsplanen endte selvsagt i Stockholm. Hensikten med møtene med IB – en del av SAPO – var bl.a. å klarlegge de siste detaljene for flukten til Sverige, kanskje også IB-bistand til agentene på veien til Lillehammer (Med bil fra Sverige? Var det den veien våpnene kom inn – hvis de ikke kom fra ambassaden?) Da må også noen fra Norge har vært i Stockholm i disse dagene, og da er også den svenske stat skyldig i medvirkning til drap i Norge! (Var endog noen fra Sverige tilstede i Norge under øvelsene? Var det planlagt ny aksjon i Stockholm etterpå?).

La oss dessuten legge til at det ble funnet et stort antall svenske telefonnummer og adresser i agentenes dekkbolig i Otto Ruges vei7 , der Gehmer og Rafael ble arrestert. Kan dette ha vært kontakter som skulle hjelpe til med den planlagte flukten gjennom Sverige?

1 Mange kilder, bl.a. Per Øyvind Heradstveit: «De medskyldige». Aschehoug 1974. Side 20 ff.

2 Halvor Elvik og Mentz Tor Amundsen: «Da Mossad kom til Norge». Gyldendal 1974. Side 20 ff.

3 Samme.

4 Geir Salvesen: «Thorvalds verden». Chr Schibsteds forlag 1994. Side 336.

5 Heradstveit, s. 91, referert fra rettssaken.

6 David Tinnin (med Dag Christensen, Aftenposten som samarbeidspartner): «Hit Team». Futura London 1976. Side 83 i paperback-utgaven.

7 Arbeiderbladet 5. januar 1996.