25.19.2.2 Norge – ettervinteren 1973 – Stay Behind

Tidlig i 1973 startet Stay Behind detaljplanleggingen av øvelsen – dels i samarbeid med MI6. Avstanden var kort mellom nettopp Stay Behind og MI6 ved at de begge var nærmeste naboer i Thomas Heftyes gate i Oslo (Stay Behinds fasade var som «Forskningsinstituttet», naboen til den britiske ambassade). Det var nå bestemt at cover/dekkøvelsen som skulle trekke bort oppmerksomheter fra den viktige VIP/hovedøvelsen skulle bestå av omfattende britisk flyaktivitet over områdene fra Femunden og sydover, med nedskutte flyvere som konsekvens. Disse skulle nå evakueres fra et område ca. ved «ELGÅ» og sydover («ESCAPE») ved hjelp av elver/veier/vann og diverse hjelpemidler, lokal assistanse etc. Fluktruten gikk videre østover mot svenskegrensen.

Omfattende flyaktivitet og nedskutte flyvere vil alltid i et okkupert område tiltrekke seg stor oppmerksomhet fra okkupanten og derved i en periode avlede/redusere oppmerksomheten i andre områder.

Planene for dekkøvelsen ble utarbeidet av Stay Behind-lederen oblt Ollestad personlig og hans stab, i samarbeid med naboen MI6.

Vi skal i denne korte redegjørelsen ikke gå inn på alle for dette kapitlets sammenheng uvedkommende operative/administrative detaljer vedrørende disse øvelsene.

Hovedøvelsen – evakuering av VIPs – var nå bestemt til å omfatte evakuering av et ukjent antall VIPs fra Lillehammer og sydover langs to akser (akse ØST via Hamar og akse VEST via Gjøvik). Ansvaret for utarbeidelsen av detaljplanene for denne evakueringsøvelsen var tillagt sjefen for Blue Mix personlig, nemlig kapt Gunnar Bjålie. (NB! Det er viktig å bemerke at Stay Behind er strengt celleinndelt og av sikkerhetshensyn har tette skott mellom avdelinger og selve ledelsen og avdelingene.)

Det som nå helt sensasjonelt skjer er at kapt Bjålie/sjef Blue Mix innkaller en vernepliktig offiser som ikke organisatorisk inngår i Stay Behinds ledelse for sammen med ham å utarbeide alle detaljene i nettopp denne hovedøvelsen for evakuering av VIPs fra Lillehammer. I en avdeling så hemmelig som Stay Behind – først kjent for den militære og politiske ledelse av Norge unntatt Ap1 fem år senere, i 1978 – og med så spesielle funksjoner er det helt ekstraordinært å innkalle selv en offiser som tidligere hadde hatt organisatorisk plassering i Stay Behinds ytre apparat (en ROCK-gruppe, ansvarlig for sabotasje/gerilja) til sentralt i staben å utarbeide en øvingsplan for en VIP-øvelse som han egentlig intet skulle ha å gjøre med!

Riktignok var den vernepliktige majoren en ressursperson som ved en rekke anledninger hadde bistått med vareleveranser, talentspeiding etc., men å sette denne offiseren inn i sentralledelsen i Blue Mix for sammen med sjefen Knut Bjålie å utarbeide en øvingsplan som selv andre i ledelsen i Stay Behind ikke fikk noe kunnskap om, er en helt utrolig disposisjon.

Majorens navn var Israel Krupp – antatt sjef for Mossad Norge inntil sin død i 1992.

Dermed er altså Mossad på plass både på norsk og britisk side med Krupp og Ingleby (se nedenfor). Dette tyder på at også MI6 på et tidlig tidspunkt informerte Mossad om den planlagte evakueringsøvelsen og at Inglebys deltakelse på Lillehammer var et joint venture mellom MI6 og Mossad.

MI6 har forøvrig tradisjon for å utføre henrettelser i fredstid, spesielt av IRA-folk. De siste kjente henrettelsene fant sted våren 1988 i Gibraltar der 2-3 IRA-folk ble skutt ned og drept på gaten av en SAS-styrke uten at de hverken bar våpen eller, da de ble skutt, utgjorde på noen måte noen umiddelbar fare. De var imidlertid mistenkt for å planlegge en terroraksjon med bilbombe og fjernutløserutstyr.2

Det er ellers kjent at det eksisterte et tett samarbeide mellom PLO/Algerie og IRA vedr. tema som terroroperasjoner, finansiering, anskaffelse av våpen etc. Senere overtok Libya og oberst Gadaffi det algirske «ansvaret»!

MI6 ønsket tydeligvis å slå to fluer i ett smekk ved personlig å ha sin mann, Ingleby, med i Mossad-teamet.

På forsommeren iverksatte MI6 én ukes beredskap, dvs. at Stay Behind fra da av måtte være beredt til å iverksette og gjennomføre begge øvelsene med én ukes varsel.

1 Og muligens forsvarsminister Otto Grieg Tidemand (som selv var flyver) 1965-71.

2 Anthony Kemp: «The SAS – Savage Wars of Peace». Penguin/Signet 1994. Side 156 f.