25.19.15 2,5 år igjen

Erling Folkvord sa nylig til Arbeiderbladet1:

«Spørsmålet vi står igjen med, er om regjeringen i det hele tatt vil bidra til at de som begikk Mossads overlagte drap på Lillehammer blir stilt for norsk rett før saken foreldes 21. juli 1998.»

Nei, det er det ikke. Det er forlengst besvart med nei. Spørsmålet er om Stortinget vil sørge for å fjerne Regjeringen, slik at vi kan få en ny regjering som vil fjerne Riksadvokaten og få inn en ny, som vil sørge for at de som begikk Mossads overlagte drap på Lillehammer og de som medvirket dertil, før under og i snart 23 år deretter kan bli stilt for norsk rett i tide, og om Stortinget vil sørge for at de som har ansvar under Riksretten blir stilt for den!

23 år er forøvrig ingen rekord for tildekking av norsk-israelske forhold. Det tok 27 år fra Norge fikset tungtvannet til Israel før det hele ble avslørt i 19872. Og Jens Chr Hauges «inspeksjonsrapport» fra 1961 ble hemmeligholdt helt i 25 år, og en del av den er fortsatt hemmelig – etter 35 år! (Se kap. 5.4.)

Vi minner igjen om at Norge valgte å utlevere Souhaila Andrawes til Tyskland, der hun nå er satt under tiltale for flykapring og aktiv medvirkning til drap og risikerer livsvarig fengsel, til tross for at hun allerede var dømt for samme sak og hadde sonet 18 mnd i Somalia (bare litt kortere enn Sylvia Rafael sonet i Norge), og til tross for at hennes sak er 19 år gammel, bare fire år nyere enn Lillehammer-saken.

Hun blir utlevert til Tyskland fra Norge, men fortsatt nekter norske, myndigheter å kreve de skyldige hovedpersonene fra Lillehammer-drapet utlevert fra Israel til Norge, til tross for de ikke har sonet en eneste dag noe sted, at deres identitet er hevet over enhver tvil, en av dem endog oppsøkt av norske journalister, og til tross for at dette dreier seg om sjefer og eksekutører, mens Andrawes var mer lik Sylvia Rafael – profesjonell, men underordnet. Forskjellsbehandlingen stinker lange veier!

Egentlig er jo hele diskusjonen om hovedmennenes identitet latterlig. Hvis det virkelig hadde vært noe problem, og hvis norske myndigheter hadde villet, hadde de enkelt og greit krevet de skyldige utlevert fra Israel, og forutsatt at israelsk politi selv gjennomførte den siste identifikasjonen. Hvis altså Israel skal oppfattes som en del av det internasjonale rettssamfunn. Og det vil de vel …?

1 Arbeiderbladet 13. januar 1996.

2 Ole Walberg: «Tungtvannet som fordampet». Scanbok forlag 1991. Side 77.