25.18.3 Mange spor etter hovedpersonene

Følelsen av å spille på hjemmebane og de gjennomsiktige forholdene i Norge er nok også hovedforklaringen på at selv hovedmennene, herunder Mossad-sjefen Zwi Zamir, har etterlatt seg såpass mange spor både i Oslo og rundt Lillehammer. Riktignok benyttet de alle dekknavn, men de har likevel benyttet så mye hoteller, åpne spisesteder osv. at det er tydelig at de mente de hadde lite å frykte.

At Zamir var i Oslo er forøvrig nylig bekreftet grundigere enn noensinne1:

«NTB har fra fire forskjellige kilder i Israel fått bekreftet at Zamir selv var i Norge da Bouchiki ble drept.

– Jeg har fått bekreftet fra en 100% sikker kilde at Zamir var i Norge … sier journalisten Moshe Zonder i den israelske avisen Ma’ariv til NTB.»

Nedenfor følger en oversikt over det vi har registrert til nå om ledernes kontaktpunkter med personer i Norge som senere kunne identifisere dem fra bilder:

En «høytstående israeler» som kalte seg Joseph Gonen tok inn på hotell Filadelfia i Oslo 19. juli, og fikk naborommet til Michael Dorf som allerede bodde der. Gonen og en annen israeler dro fra hotellet fredagen før drapet. Gonen var identisk med Zwi Zamir2.

Zwi Zamir med assistent/livvakt bodde på Olrud Hotel (idag Rica Olrud Hotel) noen km nord for Hamar3. De kjørte en danskregistrert bil med diplomatskilt!4

Mike Harari og Marie Tamar bodde på Continental i Oslo fra onsdag til natt til lørdag (drapsdagen) og tok da inn på Victoria hotell på Lillehammer inntil noe før drapet5

Mike Harari møtte Sylvia Rafael, Dan Ærbel, Gustav Pistauer og minst en agent til på Theatercaféen onsdag morgen/formiddag6

Mike Harari og Marie Tamar ble observert kjørende UT fra en sidevei (grusvei) østfra og inn på riksveien med kurs sydover ca. 15 minutters kjøring syd for Lillehammer ca. 3 timer etter henrettelsen (ca kl 0145)7. (Dette spor mot norsk medvirkning er såvidt vi vet aldri blitt etterforsket.)

Zwi Steinberg møtte Harari på Theatercaféen torsdag og på trappen ved Rådhuset i Oslo søndag morgen etter drapet og spiste lunch sammen med ham i Oslo sentrum samme søndag8

Mike Harari spiste middag sammen med Marie Tamar, Abraham Gehmer og minst to agenter til på Tivoligrillen torsdag9

Det må således ha vært en meget lang rekke vitner som i disse dagene hadde sett Harari, som stort sett gikk under dekknavnet Edouard Laskier (men «Mike» mellom agentene) og dessuten både Zamir og Tamar på nært hold. Det er også åpenbart at Harari/Tamar hadde oppholdt seg noen timer i et «safehus» rett syd for Lillehammer. Dette skulle selvsagt vært undersøkt/etterforsket til den minste detalj, men da ville jo den norske medvirkningen blitt avdekket og Mossad-sjefen Zwi Zamirs deltakelse blitt oppdaget. (Mange av disse opplysningene må ha vært «i boks» da Heradstveit skrev «Hemmelige tjenesten) – men ingen av dem var kommet med i boken.)

I hvor stor grad ble det virkelig utført etterforskning mot alle de agentene som hadde sluppet unna? Det ser ut til at man relativt raskt bragte Zwi Zamirs identitet på det rene. Men hva ble gjort for å knytte Mossad-sjefen direkte til drapet? Det vet vi ikke.

Hva ble gjort for å bringe Hararis identitet på det rene, ved å vise bildet av ham som det senere viste man hadde til dem som hadde møtt ham? Det vet vi heller ikke sikkert. Den offisielle påstanden fra norsk justisvesen siden 1989 har vært at man ikke har hatt tilstrekkelig grunnlag for å si at hovedmannen «Laskier» virkelig var Harari. Er det sant, må det ha vært gjort en særdeles slett jobb overfor vitnene. Men annen informasjon tyder på at dette ikke er sant. Harari ble etterlyst, og sakens aktor Håkon Wiker mente man hadde god nok grunn også til utlevering (se nedenfor). I så fall har politiet antakelig gjort jobben sin på dette punkt. Det var høyere makter som siden ikke ville!

1 NTB referert i Arbeiderbladet 17. januar 1996. En annen av NTB’s kilder er Yossi Melman, sammen med Dan Faviv forfatter av «Every Spy a Prince». Houghton Mifflin 1990. Dette er også tidligere hevdet i David Tinnin (med Dag Christensen, Aftenposten som samarbeidspartner): «Hit Team», Futura London 1976, der han også hevder at Zamir møtte overvåkingssjef Gunnar Haarstad, noe Haarstad da heftig benekter. Kunne Tinnin ha blandet sammen våre hemmelige tjenester og ment f.eks. Trond?

2 Ukeslutt 9. mai 1993.

3 Heradstveit, s. 155 og Ukeslutt 9. mai 1993.

4 Ukeslutt 9. mai 1993.

5 Per Øyvind Heradstveit: «De medskyldige». Aschehoug 1974, s. 137. (Heradstveit benytter dekknavnet Laskier men navngir Tamar, riktignok som Tamara).

6 David Tinnin (med Dag Christensen, Aftenposten som samarbeidspartner): «Hit Team», Futura London 1976, side 92 i paperback-utgaven.

7 Heradstveit, s. 138.

8 Heradstveit, s. 115 f., referat fra Steinbergs forklaring.

9 Halvor Elvik og Mentz Tor Amundsen: «Da Mossad kom til Norge». Gyldendal 1974. Side 75.