25.18.25 Tildekking i reprise?

Som redegjort for i kap. 25.18.6, skulle Riksadvokaten og hans trofaste hjelper førstestatsadvokat Lasse Qvigstad ordne opp i 1993 etter den lange rekken med nye opplysninger som kom da, og som pekte i retning av norsk medvirkning. I elegant «Ping Pong»-spill med Nygaard Haug-utvalget endte det med ingenting: Ingen i politiet hadde den gang forsømt seg. Og Nygaard Haug hadde ikke mandat.

I desember/januar kom det pånytt frem en rekke nye opplysninger om drapet. Og ikke uventet, Riksadvokaten går på banen1:

«BEORDRER NY ETTERFORSKNING ETTER DAGBLAD-OPPSLAG: Riksadvokaten har … bestemt seg for å iverksette ny politietterforskning av drapet på Ahmed Bouchiki …

Førstestatsadvokat Lasse Qvigstad bekrefter at påtalemyndigheten ønsker å få avklart de nye påstandene i Lillehammer-drapet

– Når navngitte personer står frem med slike påstander, er det grunnlag for ny politietterforskning, opplyser Lasse Qvigstad …»

Og i samme avis

«JAGLAND KREVER OPPKLARING: … Jeg er helt enig i at saken bør gjøres opp. Jeg vil bidra med alt jeg kan for at så skal skje, sier Jagland.»

Hvordan kan det ha seg at vi ikke føler at man kan ha full tillit til det noen av disse sier? Kanskje har det noe med Gro Harlem Brundtlands favoritt-uttrykk om at «man kjenner lusa på gangen»?

For i Arbeiderbladet dagen etter het det2:

«- Vi har fått oppdraget med å etterforske de nye opplysningene i Mossad-saken og starter umiddelbart, sier Kripos-sjef Arne Huuse.

Statsadvokaten har gitt oppdraget med å etterforske hvorvidt norske statsborgere hjalp Mossad i forbindelse med drapene på Ahmed Bouchiki i 1973 …

Kripos var inne og så på saken allerede for to år siden etter oppslag i avisene, og de har dermed kjennskap til området fra før, sier førstestatsadvokat Lasse Qvigstad. Qvigstad vil være ansvarlig leder for saken, mens det tekniske arbeidet utføres av Kripos. Kripos-sjef Arne Huuse er svært sparsom med opplysninger om arbeidet.»

Statsråd Faremo begrunnet den nye etterforskningen bl.a. slik overfor Stortinget3:

«Det er fra enkelte hold fremsatt særdeles alvorlige beskyldninger eller insinuasjoner om at de norske hemmelige tjenester og navngitte nordmenn på en eller annen måte var involvert i (Lillehammer-) aksjonen.»

Det er tydelig hva hun selv mener om «enkelte hold» og hva hun venter å få som resultat!

Med dette lagets gode kjennskap til saken fra de hadde den for to år siden, da de sørget for full tildekning ved å snu mandatet helt på hodet, får hun det vel også. Vi kan vel vente en kort pressemelding om et års tid f eks. slik:

«Førstestatsadvokat Lasse Qvigstad har henlagt den gjenopptatte etterforskningen av Lillehammer-saken, idet man ikke har funnet noe grunnlag for at Mossad-agentene hjalp norske borgere under aksjonen.»

Men han finner vel på noe snedigere …

Det man spiller på ved pånytt å trekke inn sjefstildekkeren Qvigstad i denne saken, er rett og slett folks korte hukommelse. Langt på vei har det lyktes. Såvidt vi kan se, er det ingen som har reagert på bruken av Qvigstad denne gangen på grunnlag av hvordan han håndterte den første, selv om mange reagerte da.

Men det har denne gangen likevel vært reaksjoner. Nå har ikke mindre enn fire kjente advokater krevet en annen etterforskningsleder i Lillehammer-saken på grunnlag av Qvigstads generelle mangel på troverdighet4

«QVIGSTAD MÅ BORT: Kjendisadvokater krever ny leder av etterforskningen.

Advokatene Harald Stabell og Sigurd Klomsæt mener at førstestatsadvokat Lasse Qvigstad ikke bør lede den gjenåpnede politietterforskningen av Bouchiki-saken.

Stabell og Klomsæt slutter seg dermed til kravet som er reist fra høyesterettsadvokatene Tor Erling Staff og Arne Haugestad.

Alle mener at Lasse Qvigstad med sine tette og nære kontakter inn mot Politiets Overvåkingstjeneste og Etterretningsstaben bør tre til side og overlate ledelsen av etterforskningen til en statsadvokat med større distanse til saksområdet.

– Det er allerede sådd tvil i vide kretserom troverdigheten til Lasse Qvigstad. Derfor er det viktig at det kommer inn andre som kan se på disse tingene med nye øyne, sier Klomsæt til Arbeiderbladet.

Stabell viser til at Qvigstad har hatt ansvaret for en rekke saker angående ‘rikets sikkerhet’ og er kjent for sin gode kontakt med Overvåkingspolitiet og Etterretningsstaben, ikke minst etter at Qvigstad var aktor i spionsaken mot byråsjef Arne Treholt i 1985.»

Det første vi har hørt fra Qvigstads nye «etterforskning» er at han reiser til Canada for å avhøre forfatteren og Mossad-avhopperen Victor Ostrovsky, for å finne ut hva han vet om Lillehammer-saken.

Ostrovsky sa til Hamar Arbeiderblad 13. januar 19965 at «norske medhjelpere før drapet tok med Mossad-agentene til et sted nær Hamar» og at «en navngitt, kjent person i en norsk hemmelig tjeneste en dag eller to før drapet bodde på et hotell nær Hamar, og at han da var sammen med to fremtredende representanter for Mossad.»

Harari og Zamir på Olrud Auto-Rast! Sammen med en norsk E-mann!

I den anledning har Qvigstad sendt sin medarbeider Asbjørn Hansen til Lillehammer og Olrud. Det er nok ganske ufarlig, for gjesteboka for denne perioden i 1973 er borte fra hotellet, akkurat som vaktjournalen for Gudbrandsdal (Lillehammer) politikammer fra 1973 er forsvunnet! Hansen skal etterforske disse forsvinningsnumrene også.

Det å dra til Canada for å avhøre Ostrovsky er en ny, fremragende avledningsmanøver. Man vil helt sikkert komme tilbake og fortelle at Ostrovsky er svær i kjeften, men av fakta har han bare annen- og tredjehånds muntlige påstander uten beviskraft. Og mange av påstandene kom jo nettopp fra ham, så da henlegger vi igjen, dere … Og Hansen kommer tilbake og forteller at de aktuelle journalene er, forsåvidt, fortsatt borte!

Men hvorfor besøke gjenfortelleren nå man kan snakke med selve utøverne? Nær sagt alle norske media har forlengst vandret nedover «Mossad-gaten» i Tel Aviv. Det er ikke noe problem idag å finne frem til Zwi Zamir, Mike Harari osv. Og i Sør-Afrika sitter fortsatt Sylvia Rafael Schjødt, som er like lett å finne nå som i alle de årene hun satt i Oslo og Qvigstad ikke gjorde noe som helst. Og hva med Moshe Dayans datter, Yael Dayan, som sier hun vet alt om norsk medvirkning? Har man bedt utenrikskomitéens formann, Haakon Blankenborg fortelle om sitt eventuelle møte med henne? Var det ikke idé for Qvigstad å avhøre henne?

Dette var bare noen få forslag til alternative utenlandsreiser. Som Qvigstad vet, er det mange å avhøre i Norge også. Han kan bare begynne med sin egen sjef, Riksadvokaten. Og så minner vi om telefonnumrene, som det med en viss kreativitet sikkert kan fås mer ut av.

Og, ærlig talt: Hvorfor ikke bare be Mossad selv om en redegjørelse? Hvis f.eks. Jens Chr Hauge, Haakon Lie, Trond Johansen og Gro Harlem Brundtland undertegner på at de alle gjerne vil at Mossad skal fortelle alt de vet om norsk medvirkning, skal man se at de kanskje gjør det! Noe for Thorbjørn Jagland å organisere? Husk – alle kort på bordet! – som Jagland pleier å si. (En ny jukseaksjon med kontraordre på Trond-kanaler blir før eller senere avslørt.)

1 Dagbladet 5. januar 1996.

2 Arbeiderbladet 6. januar 1996.

3 Spørretimen 10. januar 1996.

4 Arbeiderbladet 12. januar 1996.

5 Referert i Arbeiderbladet 17. februar 1996.