Vi tror stortingsrepresentant Ingvald Godal (H) representerte et stort flertall i Stortinget gjennom sine uttalelser til Telemark Arbeiderblad i fjor høst¹:

«LILLEHAMMERDRAPET MÅ GRANSKES: Stortingsrepresentant Ingvald Godal (H) forventer at Lund-kommisjonen undersøker om norsk etterretning var involvert i Lillehammerdrapet i 1973.

l går oppsummerte Ingvald Godal Stortingets høstsesjon, sett med hans øyne. Som saksordfører i Ramm/Setsaas-saken, kom Godal inn på Lillehammer-drapet i 1973.

– Det ligger noe under teppet i den saken og lukter. La oss få det ut i offentligheten, og bli ferdig med det, var hans oppfordring.

– Hva er det som lukter?

– I forbindelse med Lillehammerdrapet har det stadig vært antydninger om at norske hemmelige tjenester har medvirket, saken er aldri blitt gjennomgått skikkelig. Nå blir Lillehammer-drapet stående som et slags ‘Kennedy-mord’. Sønnen og enka har bedt om erstatning, og Israel har gjort innrømmelser offentlig. La oss få det på bordet. La oss få vite hva som har skjedd.

– Hvem mener du skal granske saken?

– Jeg ser det som naturlig at Lund-kommisjonen gjør det, sier Godal.

Godal stiller seg samtidig kritisk til Nygaard Haug-utvalgets vurdering av saken.

– Nygaard Haug sa hun ikke ville undersøke Lillehammer-drapet fordi hennes mandat begrenset seg til norske borgere. For meg virker dette svært urimelig, ettersom han som ble drept (Ahmed Bouchiki) gikk sammen med en norsk kvinne. Saken berører helt klart nordmenn, mener Godal.»

Det merkelige var at denne oppfatningen av Lund-kommisjonens oppgaver ikke ble delt av kommisjonsmedlem Berge Furre, som til samme avis uttalte at saken også ligger utenfor Lund-kommisjonens mandat! Han gir imidlertid ingen begrunnelse, men sier at de må få beskjed fra Stortinget hvis de skal granske saken. Til Dagsrevyen ved nyttår² sa han imidlertid at Kommisjonen kunne ta opp Lillehammer-saken om den ville, men han ville ikke si hvorvidt de ville.

Av Dagbladet fremgikk det at «flere vitner skal ha blitt avhørt om Bouchiki-saken», men at «kommisjonens medlemmer er av den oppfatning at Bouchiki-saken faller utenfor det mandatet Stortinget ga dem»³. Det er meget oppsiktsvekkende at Kommisjonen kan mene dette med sitt brede mandat, som omfattet alle slags kritikkverdige saker hos de hemmelige tjenester. De må da oppfattet såpass om tjenestens forhold til Mossad i sin alminnelighet at de forstår at det her er en kontaktflate å undersøke? Og de må da etter alle dekkaksjonene, all «ping pong»-virksomhet osv. ha forstått at dette er en meget varm potet som noen mektige personer vil tildekke? I alle fall fikk Lund-kommisjonen vite av oss på det ene møtet vi ble avspist med tidlig i 1994 at det var noe alvorlig galt fatt med Iver Frigaards forhold til Lillehammer-saken! Var ikke i allfall Godals beskjed god nok?

Denne saken utvikler seg nå heller tragikomisk. Lunds oppdragsgivere er tilsynelatende uenige om hvorvidt Lund bør ta saken⁴:

«… Aps medlem i det tidligere Grimstad-utvalget som oppnevnte kommisjonen, Tom Thoresen, mener det ikke er en naturlig oppgave for kommisjonen. Tilnærmet samme oppfatning har FrPs Hans J. Røsjorde. De fleste andre partiers representanter har motsatt syn.»

Det har f.eks. også Kåre Willoch⁵!

Da så Lund begynte å snakke mer om saken, var det sørgelig patetisk⁶:

«I den utstrekning det er spor som gir rimelig grunn til å mistenke norske hemmelige tjenester for å være involvert i saken, anser vi ikke den for uten videre å falle utenom vårt mandat.»

Er det i landets Høyesterett man lærer slik formuleringsevne? Les en gang til. Det han sier er egentlig: «Selv om vi skulle ta Trond på fersken, og mange vil mene det er vår jobb å gjøre noe med, er det mest sannsynlig at vi gir blaffen.»

På avisens spørsmål om dette skulle bety, vrir han seg videre

«Jeg gir ikke opplysninger om hva vi gjør og ikke gjør. Vi har sagt at vi regner med å bli ferdige i løpet av februar. I øyeblikket håper jeg ikke at det er noe som gjør at vi skal fortsette utover det. Det er ikke slik at vi hver gang det ramler et lik ut av skapet, forlenger granskingen.»

Lillehammer-drapet – et tilfeldig lik som plutselig ramler ut av skapet? En ubehagelig bagatell som ikke må få forstyrre et seriøst utvalgs arbeide? Her må vi tolke igjen: «Vi hadde håpet at Bouchikis lik skulle forbli på plass i havet. Når det nå danser rundt på bordet, så vi helst at noen andre fikk dyttet det vekk igjen, men i verste fall innser jeg at vi kanskje må bruke en ukes tid på det.»

RVs Erling Folkvord har tydeligvis gjort seg lignende tanker⁷:

«Lunds uttalelser behøver ikke bety at kommisjonen har gjort alt som står i dens makt for å bringe klarhet i denne saken».

Nå tror vi alle har lært nok Lund’sk til å klare å oversette også Folkvord, når han velger å svare Lund i samme språk.

Ærlig talt vet vi ikke nøyaktig hva Lund faktisk har gjort, ikke gjort, eller kommer til å gjøre i løpet av de kommende vinteruker. Det får vi ikke vite før kommisjonen legger frem sin rapport. Men ut fra Lunds uttalelser og rykter på byen (som det går mange av fra Kommisjonen) har vi ikke store forventninger, utover at vi gjerne tror at Trond har klart å få inn noe vemmelig om arvefienden POT, så lenge etterpå. Men hva med Ap, E-staben, IB (se nedenfor) og MI6?

Vi slutter oss til en annen uttalelse av Folkvord i samme reportasje

«Det forventes en fullstendig gjennomgang av alt relevant materiale.»

Hvis dette derimot bare er et halvhjertet forsøk som en panikkøvelse helt på slutten, regner vi for vår del det som enda en dekkaksjon, og en ny bekreftelse på at kommisjonen er under kontroll av Ap-tildekkerne, se omtalen av Lund-kommisjonen i kapitel 23.

Det har ihvertfall ingen hensikt å fyre opp Lund & Co nå, hvis de ikke har gjort jobben før. Vi forstår derfor godt at f.eks. Røsjordet har betenkeligheter med å slutte seg til dette kravet. Det er bedre at vi får klart frem hva Lund ikke klarte å forstå på egen hånd, enn et halvveis sammensurium fra sluttfasen.

Lund-kommisjonen ligger an til en tragisk avslutning. Han har trodd han var på jakt etter ett og annet lite overtramp og i sin naivitet latt seg overkjøre fullstendig av en mektig og offensiv fjerde hemmelig tjeneste som ikke skyr noen midler. Hvor mye annet er han lurt til ikke å granske?

Vi har tidligere vært inne på flere av kommisjonsmedlemmenes manglende habilitet (kap. 23.12). Med det vi nå vet om Stay Behinds medvirkning på Lillehammer, kommer medlemmet Regine Ramm Bjerke i et enda mer problematisk lys, siden hennes far, Fredrik Ramm, var sentral Stay Behind-mann selv. Dette har sine tydelige paralleller til oblt Bakkehaug/Stay Behind og fhv utenriksråd Georg Kristiansens roller i Nygaard Haug-utvalget.

Det verste er at Regine Ramm Bjerkes advokatkollega, Else Bugge Fougner, som selv regner seg som inhabil, ikke bare må granskes for sitt feilaktige svar vedrørende Mike Hararis identitet i Stortinget, men også som – såvidt vi forstår – forslagsstiller overfør Høyre vedr Regine Ramm Bjerke.