25.18.11 Tildekking VIII – intet avhør av Sylvia!

Vi vet ikke hvor harde anstrengelser som ble gjort for å få de arresterte til å oppgi hovedmannens identitet mens de satt i avhør i sine egne saker – eller om det ble gjort i det hele tatt (minst en av dem må ha gjort det, se foran). Det er på det rene at ihvertfall Sylvia Rafael kjente Hararis virkelige identitet – det bekreftet hennes ektefelle, h. r. adv. Annæus Schjødt, i rettssaken mot Ramm våren 19951.

Som tiltalt har man imidlertid «lov til» å lyve. Men Sylvia Rafaels tilknytning til Norge ble meget langvarig, inntil ekteparet rundt årsskiftet 1993-94 flyttet til Sør-Afrika. Annæus Schjødt bekreftet under rettssaken mot Ramm også at Sylvia selvsagt kjente hovedmannens identitet men aldri hadde vurdert å gi norske myndigheter noe hjelp med identifikasjonen av Harari (det ble ifølge ham oppfattet av henne som «regelrett angiveri», og han hadde selv gitt henne tilsvarende råd). Av dette følger at også Schjødt fra ett eller annet tidspunkt kjente identiteten. Regnet også han oppklaring som angiveri?

Det mest interessante er imidlertid at Schjødt under rettssaken også uttalte at det aldri hadde kommet en eneste henvendelse om avhør e.l. fra norske myndigheter. Ikke et eneste tellerskritt brukt av Riksadvokaten eller andre for å undersøke dette opplagte sporet – selv da det ble reist spørsmål i Stortinget om Hararis identitet! Enten ga Riksadvokaten blaffen, eller så var det ikke nødvendig: Man hadde mer enn nok til å fastslå Hararis identitet (han hadde jo allerede vært etterlyst). Det var viljen til å få tatt ham, ikke evnen, det skortet på! (Likevel skulle selvsagt Sylvia vært avhørt; enhver sak som fremmes må jo bygges opp så solid som mulig!)

Dette er virkelig en forsømmelse – eller verre. Gjennom 14 år – fra Sylvia kom tilbake i 1979 gift med Annæus Schjødt til ekteparet i 1993-94 flyttet til Sør-Afrika – hadde politi og påtalemyndighet hatt daglig adgang til et helt avgjørende vitne i det helt avgjørende spørsmål, og man har ikke foretatt seg f.eks. noe av det følgende:

Ikke stilt Harari-identifikasjon som betingelse for at Sylvia Rafael ble benådet i mai 1975, til tross for at dette var en meget stor tjeneste overfor henne, fordi vi visste i Norge at italienske myndigheter arbeidet med en utleveringsanmodning. Derved sviktet Norge samarbeidet gjennom Interpol for Sylvia Rafaels skyld (se nedenfor).

Ikke stilt denne betingelse da Sylvia senere, gift med Annæus Schjødt, søkte om opphevelse av utvisningen og fikk oppholdstillatelse i 1979. (Dette skjedde bl.a. etter ny runde med sterkt press fra Jens Chr Hauge2. Hauge ringte bl.a. politimester Victor Kongelstad på Lillehammer for å legge frem en ‘enkel sak’, men da Kongelstad ikke fant den like enkel, ble Hauge rasende og kalte politimesteren i sjikanøse vendinger for ‘Konglestad ‘, mens Kongelstad svarte med å kalle ham ‘advokat Haugen‘. Hauge kastet på røret og oppnådde ikke det han ville hos Kongelstad. Men Ap-regjeringen fulgte Hauges instruks.)

Ikke stilt denne betingelsen ved senere fornyelser av oppholdstillatelsen3

Aldri så mye som innkalt Sylvia til samtale om saken gjennom de minst 14 årene hun har vært «vanlig husmor» på Ullern i Norge, ikke en gang da saken kom opp i Stortinget i 1990!

1 Nedtegnet av Ramm i notat til h. r. adv. Tor Erling Staff kort tid senere.

2 Se Klassekampen 21. juli 1993.

3 H. R. adv. Annæus Schjødt opplyste i VG 21. februar 1981 at de først i 1981 var i ferd med å søke om permanent oppholdstillatelse.