25.14.3 «Hold kjeft om vår møkk!»

I 1993 uttrykte Kosmo bekymring for alliert skepsis til norske tjenester og indirekte mulige store fremtidige ekstrautgifter pga. uroen omkring overvåkingsmaterien og Stortingets krav om et kontrollutvalg også for E-tjenesten1:

«SVEKKET TILLIT til NORSK E-TJENESTE: Norges allierte har gitt forsvarsminister Jørgen Kosmo beskjed: – Tilliten til norsk etterretning er sterkt svekket. Det innrømmer Kosmo i dette intervjuet med VG.

Kosmo sier at uroen omkring de hemmelige tjenester kan føre til at vi blir satt utenfor viktige deler av etterretningssamarbeidet i NATO.

Dette kan igjen føre til at Norge må ut med mye penger for å bygge opp et etterretningsapparat vi idag samarbeider med andre om.. Det kan bli dyrt»

Kosmo ble også intervjuet av NTB2:

«ALLIERT URO OVER NORSK E-TJENESTE: Forsvarsminister Jørgen Kosmo bekrefter at det fra alliert hold er stilt spørsmål ved måten etterretningsinformasjon fra våre allierte behandles i Norge.

– Vi har fått henvendelser om de generelle opplysninger vi mottar behandles på en måte som våre samarbeidspartnere kan føle seg trygge på ikke kommer på avveie, sier Kosmo til NTB.

– Er det stortingsvedtaket om parlamentarisk kontroll med norsk etterretningstjeneste som er mest kritisk for tillitsforholdet mellom norsk og allierte e-tjenester, eller er det de mange granskningsutvalgene som allerede er i sving?

– Uttaler jeg meg om dette, ville uttalelsen lett kunne oppfattes som et forsøk på å styre Stortingets forberedende arbeid med det parlamentariske kontrollutvalget …»

Men hadde ikke Ap misbrukt tjenestene, ville aldri slike politiske krav fremkommet. Ap må selv bære ansvaret for dette. Kosmo snudde hele saken og la skylden på Stortinget. Det var freidig – omtrent som den som kritiserer politiet for å avsløre kriminalitet, slik at verdien på folks boliger synker!

Vi forstår utmerket godt NATO-Iandenes hemmelige tjenester på dette punkt. Det er absolutt en øket sikkerhetsrisiko for lekkasjer etc. når en rekke politikere i verste fall fra dag til dag skal kunne kontrollere indirekte også allierte hemmelige tjenester.

Dessuten får vi nå et system der en politiker som er uenig i en sikkerhetsmessig alliert disposisjon i verste fall kan gjøre anskrik og dermed også utsette våre allierte for risiko. Dette betyr som Kosmo riktig påpeker at vi kanskje kan bli «holdt utenfor» i enkelte sammenhenger. Hvem har så skylden for det, Kosmo?

Og hvem har skylden for at vi tidvis får mer sikkerhetspolitisk opposisjon enn nødvendig, om ikke det parti som siden krigen har hatt en hemmeligholdelsespolitikk som har krevet løgn for å hindre at sannheten blir kjent, og dermed skapt grobunn for mytedannelse og misforståelser, når dette igjen bare var nødvendig for Aps innenrikspolitiske sikkerhet?

1 VG 12. desember 1993.

2 Referert bl.a. i Akershus Arbeiderblad/Romerikes Blad 13. desember 1993.