Vi vet allerede at Trond Johansen og Knut Frydenlund holdt løpende kontakt med Arne Treholt på sine «kaffemøter» der de styrte ham etter sine egne behov – trodde de. Men i 1975 ble Treholt nektet klarering for NATO Cosmic Top Secret/Strengt Hemmelig. Trond var selvsagt var involvert i prosessen som ledet frem til dette, men avgjørelsen ble tatt av forsvarssjef H. F. Zeiner Gundersen som Trond i utgangspunktet betraktet som ytterste høyrefalanks. Zeiner Gundersen visste på sin side selvsagt ikke at det i stor grad var Trond og Frydenlund som klarerte Treholts russermøter som POT og S-staben rapporterte om og som ga grunnlaget for nektelsen. Etter det har Trond nok spilt på flere strenger med Treholt, men selvsagt beholdt en meget sterk interesse i mannen, og vi tipper det fortsatt tok en tid før han forsto at han hadde mistet kontrollen – som en sjokkartet opplevelse! Med den foreliggende bakgrunn kunne saken utvikle seg til en enorm belastning for E-kongen Trond personlig.

Enhver god journalist vet at han kan få ut nær sagt hvilke som helst opplysninger uten å korrumpere noen under to forutsetninger¹:

1. Du vet at opplysningen finnes
2. Den er kjent av mer enn 2-3 personer

For en god etterretningsmann, som har hele registeret fra avlytting til bestikkelser for hånden, lyder regelen slik:

1. Du vet at opplysningen finnes
2. Den er kjent av minst én person

Trond hadde et enormt motiv for å følge med Treholt – også i ren egeninteresse. Litt redd var han nok! Vi tar det som selvsagt at han visste det meste som var å vite hos POT hele tiden. Men til overmål hadde POT, ifølge Haarstad²

«funnet det nødvendig under taushetsløfte å informere en sentralt plassert offiser i Forsvarets overkommando for at han skulle hjelpe oss i visse spørsmål. Forsvarssjefen og forsvarsministeren var derimot ikke kjent med de opplysningene vi hadde, og om mistanken mot Treholt.»

Denne offiseren er senere av flere kilder identifisert som Trond Johansen³. Det fremgår imidlertid ikke hos Haarstad når Trond Johansen ble informert, men det virker som om også det kan ha vært nærmest løpende. Alf R Jacobsen antyder at Trond ble informert ihvertfall samtidig med (eller før) Frydenlund⁴:

«Jeg tror det er et betydningsfullt poeng at den aller første som ble innviet i Haarstads hemmelighet, var utenriksminister Knut Frydenlund, som hadde E-stabens Trond Johansen som rådgiver og personlig venn. Det skjedde i et møte 3. januar 1978 …

Helt frem til Frydenlund gikk av som utenriksminister ved regjeringsskiftet høsten 1981, opptrådte Trond Johansen som politiets sentrale samtalepartner i Treholt-etterforskningen.»

Det Jacobsen antyder, er således at bakgrunnen for at POT trakk inn Trond, var at Knut Frydenlund uoffisielt medelte POT at dette var hva han ønsket. Naturligvis var dette svært følsomt i forhold til alle mellomordnede ledd, og derfor naturlig at Haarstad i sin bok var diffus.

Og med det nære forholdet mellom Trond Johansen og Knut Frydenlund kan man anta at det den ene visste, det visste også den andre.