25.10.15 Konklusjon

Operasjon «Motbrann» var blitt vellykket gjennomført av «den fjerde tjeneste» på følgende måte:

  1. SSB ble instruert til å gi byråsjefen for 1. kontor grønt lys for å kontakte Treholt uten å bekymre seg for klareringsproblemet – «det blir ordnet»
  2. Eliassen ble sikret som Tronds medspiller av Georg Kristiansen ved utenriksrådsskiftet og fikk beskjed om ikke å foreta seg noe for å hindre opptaket, dessuten å holde tilbake viktige informasjoner fra POT
  3. Forsvarssjefen og forsvarsministeren ble nøytralisert slik at de ikke varslet om og protesterte mot tapet av sikkerhet og forsvarsevne og «fulgte med på ferden»

Hvordan kan en byråsjef, en utenriksråd og en forsvarssjef instrueres og nøytraliseres på denne måten? Særlig at en forsvarssjef kan styres inn i en situasjon der han blir ansvarlig for fullstendig kompromittering av Norges og NATO’s sikkerhet og derved kanskje hjemfallen til påtale og straff under de riktige omstendigheter virker svært underlig. Ikke desto mindre må dette være forklaringen. «Noen» sitter med maktmidler andre knapt kan tenke seg. Noen som også er villige til å bruke alle slags maktmidler for å sikre seg at de beholder makten.

Tre faktorer trengs for å gi fellende bevis: Motivet var jo der: Å hindre en katastrofe for Ap, og for å hindre avsløring av Knut Frydenlund og Trond Johansens befatning med Treholt gjennom 70-årene. Våpnene har vi fremlagt her. Og det politiske offeret har ligget i klart syne hele tiden. Få er klar over hvor mange andre ofre som ble rammet i samme operasjon; i realiteten hele vårt folk som gikk inn i en periode med sterkt redusert sikkerhet, ja, faktisk hele NATO. Aps sikkerhet ble satt foran Norges sikkerhet – og endog foran NATO’s sikkerhet.