Vi kan ikke være helt sikker på hvem som har lært av hvem (vi minner om at diskrediteringsaksjonene i Norge har pågått helt fra Finn Gustavsen på 60-tallet), men vi har ihvertfall oppdaget én gang – i 1974 – da Trond Johansens gode kolleger over Nordsjøen, MI5, planla en helt tilsvarende aksjon mot statsminister Harold Wilson (det er stort sett omvendte forhold i UK når det gjelder politikk og hemmelige tjenester). Fra «Guinness’ Book of Espionage»¹:

«Det hevdes at en gruppe MI5-tjenestemenn i 1974 faktisk klekket ut en sammensvergelse om å kaste Harold Wilson som statsminister. Denne gruppen, som vi understreker aldri var stor, planla å lekke til pressen diskrediterende konfidensiell informasjon om Wilson, hans regjering og viktigste støttespillere i fagbevegelsen. Beskyldninger om at Wilson var mistenkt for å være Sovjet-agent mente man med sikkerhet ville få ham til å skrive ut nyvalg uten noen sjanser til å drive effektiv valgkamp.

Sammensvergelsen ble stanset ved at overordnede MI5-tjenestemenn nektet å ha noe med den å gjøre. Da saken kom til etatens toppsjefs kunnskap noen år senere ble flere av de innblandede disiplinert, men forsinket Harold Wilson, som ihvertfall hadde en anelse om saken, tilga tjenesten aldri. Etter at han gikk av i 1976 (en avgang som ikke hadde noe å gjøre med press fra tjenestene), fremsatte han en rekke beskyldninger mot MI5, og søkte endog assistanse av CIA for å finne ut om noen av deres operatører hadde vært implisert.»

Men i Norge vet vi jo at vi ikke har noe så ubehagelig som overordnede tjenestemenn som er i stand til å stoppe noe som helst. Trond Johansen var mektigere enn E-sjefen, og Iver Frigaard var mektigere enn POT-sjefen. Begge var på et helt annet, mye viktigere, mye mektigere og helt ulovlig kommandonett som under en ikke-sosialistisk regjering fører til Youngstorgets katakomber. Der var det neppe noen som fikk kalde føtter.

Vi merker oss at Wilson søkte hjelp fra CIA – ikke britiske tjenester. Heller ikke det britiske Kongehus stolte på britiske tjenester da det fikk mistanke om avlytting av de kongelige. I 1992 ansatte prins Charles et uavhengig, privat sikkerhetsfirma for å rydde opp i Kensington Palace (se kap. 23.5.3)! Vi skulle ønske at også norske høyesterettsdommere/granskere snakket like ofte med britiske prinser og statsministre som Trond Johansen snakker med MI5/MI6!