25.1.8.2 Grosnusk

Grunnen kan ikke ha vært at Gro Harlem Brundtland hadde 100% plettfri vandel tidligere. Det hadde Syse, men det hjalp ikke ham. Men Gro Harlem Brundtland hadde det ikke!

Bare en måned tidligere – mens Syse-saken gikk på det verste – minnet avisen Søndag-Søndag1 om at Gro i 1975 var blitt avslørt av Dagbladet for skatteunndragelse. Det var ingen svært stor sak, men helt klar: Hun hadde ikke ført opp privatkjøring med regjeringsbil på selvangivelsen. Dette er noe «alle vet» man skal gjøre. Hun ble således ilagt straffeskatt, hvilken man ikke får med mindre ligningsmyndighetene mener det er bevisst unndragelse. Ellers får man i høyden etterligning med tilleggsskatt. Syse fikk ikke noe av dette.

I 1975 ble saken slått stort opp av Dagbladet.

Det ble minnet om at Gro nettopp hadde tordnet om behovet for «å verne om samfunnsmoralen» på Kommuneforbundets landsmøte. Selv unnskyldte hun seg med at hun «kjørte svært lite privat». (Akkurat det hadde regjeringssjåfører Ramm siden snakket med sine egne meninger om, og en drosjesjåfør som hadde kjørt den avgåtte statsminister etter regjeringsskiftet i 1981 fortalte at hun var blitt så vant med ekstraservice at hun da vedkommende kjørte henne ikke ville forlate bilen før han hadde lukket opp døren og bukket.)

Det var midt i en periode da pressen avdekket at Ap-regjeringen i 70-årene heftig hadde utnyttet de såkalte «blåkortene» på SAS til gratisreiser for seg selv og familien uten å føre dette på selvangivelsen; at Per Kleppe lot sin svenske kone bruke statens biler vederlags- og skattefritt til familiebesøk i Sverige og at Gro selv brukte Forsvarets jetfly for å rekke partimøter i Norge etter statsoppdrag i Finland. Jetflysaken var den minste og den siste, ikke uhederlig men neppe særlig «musikalsk». Store og fete overskrifter ble det av alt sammen. Unntatt i Arbeiderbladet, som bagatelliserte:

«Dagbladet har slått saken stort opp som ‘skattesnusk’. Vi synes hele oppslaget er snuskete. For øvrig ber vi alle gode krefter hjelpe til så vi nå ikke havner helt nede på Molbo-stadiet i dette landet».

I 1975 presterte Statsministerens kontor å hevde at «hun ikke trengte å opplyse til ligningskontoret at hun hadde gratis bil». I 1990 sa det samme kontor v/sekretær Grete Berget at «Gro måtte ha hatt for dårlige skatterådgivere»!

Men det var i 70-årene, det.

Da hele pressen kastet seg over Syse 15 år etter, og Gro ropte korsfest fra kulissene så høyt hun kunne, var det ikke mange som minnet om disse forholdene. Stort sett ble det med Søndag-Søndag med sin temmelig smale leserkrets. Heller ikke var det noen som unnskyldte Syse med «dårlige rådgivere». Eller noe Arbeiderblad som advarte mot molbo-tilstander da Aftenposten nærmest beskyldte Syse for å lyve fordi han benektet avisens egen ombrekningsfeil!

1 Søndag Søndag 30. september 1990.